Vi lever i et naturskjønt og ressursrikt land som strekker seg fra ishavet i nord til nesten helt nede til nordspissen av Danmark. Vi har ufattelige rikdommer av fisk og annen spiselige naturressurser som lever i havet langs kysten og opp i elvene. Vi har store mengder med olje og gass som skjuler seg både i havbunnen og i jord og fjell på land, og som representerer ufattelige verdier for oss.
Vi har fortapt oss i et liv der vi kjenner alle og er kjent av alle i flere kilometers omkrets. I byen kan vi nikke glad om vi er så heldig om vi kan nikke gjenkjennende til vår nabo på puben når vi er i byen og «slapper av» og skjønner at han er en av beboerne i det store boligkomplekset på hjørne av gata der 40 andre familier har sin bopel.
Med det mangfold og spredning av ressurser i naturen må en kunne slutte seg til at alt ligger til rette for en bosetting som tar hele landet i bruk. Men nei, slik er det ikke. De med penger og makt finner det mer lønnsomt å drive fabrikker og større handelsvirksomhet fra større byer sør i landet. Dette har igjen ført til en rasering av bosettingen i distriktskommunene. Dette på en slik måte at også administrasjon og tjenestepersonale er flyttet langt bort fra de områder de har administrativt ansvar for. Dette innebærer en alvorlig svekkelse av vårt demokrati som vi er så stolte av.
Jeg håper søringer flest ser galskapen i at Sverige nå selger nordnorsk strøm på sine overføringskabler fra Nord-Sverige
De store naturressursene vi ser rundt oss blir hentet for å gi sysselsetting i en større industriby sør i landet, eller liggende som «reserve». Når vi i dag er vitne til vår tidligere statsminister Erna Solberg sin orging for å få til et ekstraordinært møte i Stortinget for å «berge videre dårlig behandling» av sittende regjering når det gjelder kostbar og manglende strømforsyning, så er dette en unnamanøver for å dekke over de feil hun selv har ansvaret for. Dette ved å tillate utbygging av kraftverk i nord uten at det samtidig blir foretatt styrking av nettverket fra nord til sør.
Men dette er typisk «norsk politikk». Lur deg unna ansvar så lenge du kan. Men dette er for dumt til å bli godtatt. Løsningen nå må være å legge til rette for en flytting av strømkrevende industri fra sør til nord. Dette vil også være i tråd både med behovet for arbeidsplasser i distriktene og de mål den sittende regjering er gått til valg på. Det Erna har gjort i denne forbindelse er en særdeles skuffende handling av en tidligere statsminister.
Det er bare to steder i hele Norge der vi mangler fergefri forbindelse på E6, som er den viktigste det vi veiforbindelse mellom nord og sør i Norge. Den ene finner vi i Nordland og den andre finner vi i Kvænangen, som er den veien som binder Finnmark sammen med Troms og resten av landet. Med andre ord finner vi begge steder i det vi kaller for distrikts-Norge. Med andre ord ufattelig langt unna våre overfylte storbyer sør i landet.
Når sistnevnte vei i Kvænangen er sperret grunnet snø- og steinras har vegvesenet foreslått fire tunneler gjennom fjellet i Kvænangen for å få til en vintersikker bilvei mellom Troms og Finnmark. Men ille, det ble for dyrt for de regjerende herrer i sør. Derfor ble det ble det bestemt å bruke den laveste tillatte vegbredde for tunneler i fjell, og bare tre tunneler. Jeg skal ikke nevne alt det stygge vi sier om søringer som har sin forkjærlighet for den delen som ligger sør for Dovre. Og som derfor bare finner aktuelle utbyggingsprosjekter i sør.
Jeg håper søringer flest ser galskapen i at Sverige nå selger nordnorsk strøm på sine overføringskabler fra Nord-Sverige. Men det er ikke bare her vi ser våre sentrale politikeres manglende evne til å føre en politikk som tjener bosettingen i hele landet. Når tilbudet på nye og gamle arbeidsplasser flyttes til de store byene sør i landet, så flytter hele familien med. De unge søker derfor utdanning og arbeid der de nå bor. Det fører igjen til at skole- og utdanningstilbud blir lagt ned på grunn av for lite søkere. Det fører igjen til få søkere til ledige stillinger ut over det ganske land.
Etter som det stort sett er flest gamlinger i igjen i distrikts-Norge, er det særlig ille med vansker i å få tilsatt leger og andre spesialister innen helsevesenet. Det er derfor nødvendig i en overgangsfase å kunne tenke nytt. Det kan til eksempel være skoletilbud som veksler mellom teoretisk utdanning kombinert med praksis. Eller ved at de gis økonomisk støtte/stipendier ved visse studier bundet til påfølgende praksis i distriktstjeneste.
En annen løsning kan være å inngå avtale mellom utdanningssted og enkeltkommuner om et samarbeid når det gjelder praksis. Dette kan være en samarbeidsform som med fordel kan benyttes for flere fag.
Det kan også her være greit å nevne begrepet samfunn. Det gjelder videreføring av egen familie sin historie og regler for hvordan man forholder seg til hverandre i det nære samfunnet. Vi ser at de gamle verdiene for god oppførsel og omtanke for andre mennesker i vårt nye samfunn blir borte.