Innsatsen i redningsaksjoner skal og må alltid, så langt det er mulig, være den samme. Hvem du er, hva du tjener, hvor du kommer fra eller hva du driver med skal ikke ha noe å si når du er i nød. Du skal få hjelp, både fra det offentlige og fra de som stiller som frivillige. Spørsmålene om berettigelse må komme i etterkant. Det må være en selvfølge.

Først når vi vet at alt vi kunne gjøre i forsøk på å redde menneskeliv er gjort, først da kan vi ta fram kalkulatoren og gjøre vurderingene for hvem som skal ta regninga.

Ofte når skredene går, dukker det opp kommentarer til sakene i media om at dette få økonomiske konsekvenser. Det er en høyst forståelig diskusjon, men den må altså tas i etterkant. Eller aller helst i god tid før — slik at vi vet hva vi har å forholde oss til.

Etter tre skred i Lyngen og ett på Senja de siste dagene er debatten igjen aktualisert. Det er på tide å gjøre noen avklaringer, slik at premissene er klare — og man ikke trenger på vente på skredsesongen før en viktig debatt kommer på agendaen.

Norge er et land der vi gjerne regulerer. Vi regulerer fiskeriene, trafikken, skoler og økonomien, bare for å ramse opp noen momenter. Samtidig er det også noen punkter vi vokter oss vel for å være restriktive om, som naturen. Allemannsretten, og retten til å ferdes fritt, er nær sagt altoverskyggende.

Det er ikke for mye å forlange at de som kommer hit, bidrar til dette. Turistskatt er en måte

Det er forståelig, men samtidig er det viktig at vi i enda større grad intensiverer arbeidet med å finne måter å guide, rettlede og styre de som gjester Norge. Det er ikke bra om Senja, Tromsø, Lyngen og Lyngsalpene blir kjent som et turområde kun for adrenalinjagende toppturister med høy risikovilje.

Samtidig må det offentlige også i enda større grad finne en måte å sikre at de frivillige organisasjonene hele veien har det de trenger for å bistå. Både Røde Kors, Norsk Folkehjelp og andre organisasjoner skal få ha frivillighet som basis for sin virksomhet, men de som stiller opp må vite at de har Norge i ryggen. De må ha rammer som sikrer det beste utstyret og de beste forholdene for beredskap og lager.

Det er ikke for mye å forlange at de som kommer hit, bidrar til dette. Turistskatt er en måte. Andre steder i verden er dette helt vanlig, og noe man knapt hever et øyelokk over.

Minileder: Jo-jo

Bardufoss OIF skulle først stille lag i herrenes 4. divisjon i fotball. Så trakk de laget, men bestemte seg på nytt for å stille. Og nå har de trukket seg igjen.

Snakk om jo-jo-tilværelse for klubb og spillere. Men først og fremst er det bare trist for fotballen.