De tre fergeleiene på Senja står som symboler på en haltende, lite gjennomtenkt og defensiv samferdselspolitikk. Fergeforbindelsene til og fra Norges nest største øy startet opp som sommerferger på slutten av forrige årtusen, men har lidd svært ulik skjebne. Nå skjer det noe. Kanskje.
I Botnhamn, Gryllefjord og Skrolsvik hadde ildsjelene samme drøm: Å skape en ny forbindelse til omverden; Til Tromsø, til Vesterålen og Lofoten — og til Harstad og øyriket rundt. Til beste for næringsliv og fastboende, men ikke minst for reiselivet. Tre slike forbindelser ville skape gjennomgående ferdselsårer over Senja til de største og viktigste reiselivsdestinasjonene i hele landsdelen. Slik gikk det ikke.
Knut og Tom-Rune har trua på helårsferge over Andfjorden
Ferga fra Botnhamn til Brensholmen har holdt det gående, og ble i 2021 helårsferge. Det har skrantet, det har vært små og umoderne ferger, mange innstillinger — men ferga går. I Gryllefjord er det fortsatt 17. mai-stemning når første sommerferge fra Andenes kommer — nå jobbes det intenst med å få til helårsferge, bare få år etter at hele forbindelsen var truet. Skrolsvik er taperen. Etter noen få års prøvedrift gikk bommen ned for siste gang. For to år siden løftet ordførerne i Harstad, Senja og Tromsø forbindelsen opp på den politiske agendaen. Men det stoppet der.
Vi har aldri fått se hvilke synergier og nye muligheter et sammenhengende «ferge-Senja» kunne gitt
Fergedrift er et fylkeskommunalt ansvar. Og det er selvsagt pengene det kommer an på, og her har fergene på Senja tapt mange kamper mot samferdselsprosjekter som fylkespolitikerne mener er viktigere. Men hvor mange fergeforbindelser i Norge går med overskudd? De fleste drives med røde tall, og er resultat at bevisst samferdselspolitikk for å gi næringsliv og reiseliv viktige forbindelseslinjer — og bidra til bosetting.
Det som er synd for de tre forbindelsene til og fra Senja er at de aldri har fått fungere fullt ut sammen. Dermed har vi aldri fått se hvilke synergier og nye muligheter et sammenhengende «ferge-Senja» kunne gitt. Nå snakker næringslivet både i Senja og Vesterålen varmt om helårsforbindelse fra Gryllefjord til Andenes. Kommunene jobber tett sammen med flere næringsaktører — med klar oppfatning om at helårsferge vil gi grunnlag for nye aktiviteter, nye muligheter og store besparelser på begge sider av Andfjorden.
De fortjener å få prøve det ut. Første steg kan være en kraftig utvidelse av sommersesongen — det vil være en god test.
De tre by-ordførerne i må heller ikke slippe initiativet til å få i gang ferga mellom Skrolsvik og Harstad igjen, der en stor slump offentlige midler allerede er brukt til ei fergekai i Skrolsvik som støver ned. Uten Øylandsforbindelsen vil «ferge-Senja» fortsatt halte. Realistisk sett snakker vi om ei sommerferge — men det vil også bidra til en solid test av potensialet på Senja.
Og til slutt — litt perspektiver på bruk av offentlige samferdselskroner. I et harmdirrende Facebook-innlegg skrev nylig en samfunnsdebattant at vi i denne regionen har dårlige veier, ingen jernbane og elendig fergetilbud. «Er det virkelig ok?», var spørsmålet han stilte.
Og da blir fristelsen for stor for undertegnede til å gripe til Follobanen — en sammenligning som mange debattanter, i Nord-Norge spesielt, elsker å hate; Den nye jernbanestrekningen mellom Oslo og Ski kostet 36,8 milliarder kroner. (Og torsdag stoppet den igjen på grunn av teknisk feil...). Før tok ferden 22 minutter. Nå tar den, hvis toget går, 11 minutter. 11 minutter spart, med andre ord.
36,8 milliarder offentlige kroner på ei eneste jernbanestrekning, altså. Troms fylkeskommune bruker årlig 1,2 milliarder offentlige kroner til sammen på viktige transporttilbud som busser, ferger og hurtigbåter.
Tenk litt på den.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her