«Dokker ska bærre pakk sammen å gå heim, oljeselskapan får alt di peika på».

Jeg sto på stand på torget og misjonerte for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, og det var ikke første gang jeg fikk kommentarer om at det var håpløst og bortkasta tid. Det kan godt hende, svarte jeg, men det hjelper i hvert fall ikke å sitte heime i sofaen!

De fleste i Nord-Norge veit at fisk er grunnmuren for bosetting og næringsliv i våres område fra over tusen år tilbake i tid. Skulle oljeselskapene nå få plassere boreriggene sine i Lofothavet, innfor eggakanten og utfor Senja? Ikke uten kamp! Folkeaksjonen oljefritt LoVeSe så dagens lys.

Ett geografisk område hadde fokus: Lofoten, Vesterålen og Senja, og ei sak: Oljefritt! Folkeaksjonen var kynisk blei det hevda, for vi brydde oss ikke om det som lå sør for Lofoten og nord for Senja. Folkeaksjonen meinte heller ikke noe om oljeaktivitet andre steder langs kysten. Vi sa nei til oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja. Punktum!

Det er i boks, jobben er gjort og organisasjonen kan legges ned

Vi banka det inn, igjen og igjen, år etter år: Ett område, ei sak! Skrei, verdens siste store torskestamme, Lofoten, gyteområde, torskens fødestue, fiskeboller og tørrfisk – kjente begrep både i Norge og i mange utland. Ikke olje i matfatet! Lett for folk flest å ta stilling til.

Derfor klarte Folkeaksjonen, sakte, men sikkert, å samle støtte til saka fra et stort flertall i Lofoten, Vesterålen og Senja, i Nord-Norge og i Norge, i alle fiskeriorganisasjonene, i fagforbund og i stadig fleire kommunestyrer og fylkesting. De fleste politiske partiene var på vår side, og endelig, i 2019 sa et nesten enstemmig landsmøte i Arbeiderpartiet nei til konsekvensutredning — uten forbehold og uten begrensninger. Fleirtall på Stortinget var sikra. Organisasjonen Norsk olje og gass har, stille og rolig, lagt bort planene — og LO har erkjent nederlag og vil ikke ta omkamp. Skreien er vår!

Hadde vi fått dette til hvis vi også hadde gått imot oljeaktivitet generelt, eller i andre områder langs kysten? Nei! Vårt budskap var enkelt, klart og tydelig; I Lofoten, Vesterålen og Senja har fisken prioritet.

Folkeaksjonens mål var å sikre et petroleumsfritt LoVeSe. Det er i boks, jobben er gjort og organisasjonen kan legges ned. Det gjorde landsmøtet 18. juni. Vi hadde vunnet kampen — mot alle odds. Det var Equinor som måtte pakke sammen og gå heim.

Men — kampen for et oljefritt LoVeSe hadde ikke vært vunnet uten alle medlemmene og medspillerne vi har hatt over det ganske land. Takk!