Regjeringen har dummet seg ut, og nå prøver de å dekke over det.

I kjølvannet av forrige ukes sjokknyhet på samferdsel i Tromsø har regjeringen, med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i spissen, forsøkt å få den dramatiske vendingen til å fremstå som en misforståelse og en bagatell.

«De har nok misforstått innholdet i brevet», uttalte Nygård til Nordlys for to dager siden. Han siktet til sine partikolleger i Arbeiderpartiet i Tromsø. Historien regjeringen nå prøver å spinne, er at de folkevalgte i Tromsø rett og slett uttalte seg i den villfarelse om at regjeringen ville skrote hele byvekstavtalen.

Enhver som oppholdt seg i kommunestyresalen da brevet fra samferdselsdepartementet ble lest opp, kunne se at det ikke var tilfelle. Som tromsøordfører Gunnar Wilhelmsen har sagt det til avisa iTromsø: Innholdet i brevet var ikke til å misforstå.

Der sto det at planen var at Statens vegvesen opprinnelig skulle få beskjed fra regjeringen den 16. mai om hvor mye penger de har å rutte med i forhandlingene om byvekstavtale med Tromsø, men at det nå ikke blir slik likevel: «I lys av den økonomiske situasjonen og den siste tids signaler fra Samferdselsdepartementet må ambisjonsnivået i samferdselssektoren vurderes nærmere. Dette vil kunne ha konsekvenser for de økonomiske rammer i en eventuell byvekstavtale for Tromsø», het det i brevet. Regjeringen ville komme tilbake til hva staten skal bidra med når rammene i statsbudsjettet er klart.

Tromsø-politikerne er klare på at de forsto nøyaktig hva som sto i brevet. Det var et varsel om slanking av statens pengebidrag, og en forsinkelse. De kalte det «dramatisk», «et svik», og «nærmest en katastrofe». For dem er dette alt annet enn en bagatell. For Arbeiderpartiet lokalt var det et slag i ansiktet.

Regjeringen har også prøvd å fremstille brevet som et internt notat mellom to byråkrater, som nærmest ved en inkurie havnet i hendene på lokalpolitikere uten kjennskap til hvordan slike prosesser som dette egentlig foregår. Statssekretær Mette Gundersen (Ap) bekreftet imidlertid til iTromsø mandag at den politiske ledelsen i samferdselsdepartementet visste om brevet som hadde gått ut til Statens vegvesen. Det er et offentlig brev, og samferdselstoppene i Ap vet utmerket godt at slike havner i offentlige postlister og videre til politikere og journalister.

Dette er spinn. Hvis noen lurer på hvem det var som «misforsto» noe i denne saken, så er det bare å se hva som har skjedd denne uken: Gundersen fløy opp til Tromsø ens ærend for å beklage. Hun innrømmet at hun ikke hadde forstått den politiske sprengkraften i brevet som ble sendt ut, og hvor skadelig det ville være for partiet både lokalt og nasjonalt. Videre beklaget hun at hun ikke i det minste hadde ringt ordfører Wilhelmsen og gitt ham et forhåndsvarsel. Selv sier Wilhelmsen at det nettopp var dette som smertet ham mest. Han kalte det «borti H».

Nå er budskapet fra regjeringen at de «står ved ambisjonsnivået» for byvekstavtalen med Tromsø. Hva regjeringen mener med det, er imidlertid vanskelig å forstå seg på. Det later til at Ap-toppene får akutt lammelse i tunga så snart de blir bedt om å være konkrete.

Ap lokalt oversetter begrepet «ambisjonsnivå» til penger. Men det kan også tolkes som resultatet – hva man skal få ut av avtalen i antall meter asfalt, tunnel og bru. Hvis det er det sistnevnte regjeringen mener når de snakker om «ambisjonsnivå», kan det tvert om bety at det må brukes mye mer penger, all den tid prisen på byggematerialer skyter i været. Hvem tror på det siste?

Ordet blir nok først og fremst brukt fordi det ikke forplikter. Gunnar Wilhelmsen sa likevel etter møtet at han «ser lyst på det». Arbeiderpartiet lokalt godtar unnskyldningen fra partikollegene i regjering, uten at de har fått noe annet tilbake enn ulne svar.

Det betyr ikke at Ap lokalt ikke har oppnådd noe. Regjeringen fikk et kraftig skremmeskudd, og velgerne i Tromsø glemmer ikke dette så lett. Forretningsmannen Wilhelmsen har skaffet seg en sterk forhandlingsposisjon når pengene skal fordeles til høsten. Han varsler til og med, uten blygsel, at han vil utnytte til det fulle at regjeringen er i mindretall på Stortinget – om det så måtte innebære å sette sine partikamerater i forlegenhet.

Man kan si de skylder ham den.