Som liten fisket jeg ofte ved Klubben utenfor Skarsvåg på Nord-Senja og fikk kjempefin matfisk hver eneste gang. Nå 30-35år senere er situasjonen en helt annen.

Jeg har tatt med mine barn og fisket flere ganger på samme plass, men med nedslående resultat. Det er ekstremt lite liv ved Klubben i dag. Ved ett par anledninger har vi dratt opp torsk som luktet kloakk og var dekket av dype sår. Fisken så svært syk ut. Dette opplevde jeg aldri som barn før oppdrettsanleggene ved Skårliodden og Durmålsvika ble etablert.

Det har slått meg at mine barn ikke er i stand til å se den fiskerikdommen jeg selv opplevde som barn i dette området. Vår generasjon har endret området og utryddet store deler av livet på havbunnen ved Klubben. Området er i så måte et godt eksempel på den menneskelige belastningen i eget nærmiljø som vi må være svært oppmerksom på.

Vi er så heldige at vi lever i ett av verdens største matfat. Området Lofoten, Vesterålen og Senja (LOVESE) er blant annet fredet for all oljevirksomhet. Fiskerikdommen i dette området er så viktig for resten av verden at det pålegger oss innbyggere og bedrifter et særlig ansvar vedrørende opptreden og forurensing/utslipp. Et ansvar vi er god til å følge opp i de fleste tilfeller, bortsett fra innen sjømatnæringen.

For mine barn og barnebarn er dessverre dagens situasjon normalen/basislinjen, og de utsettes på denne måten for fenomenet «shifting baseline syndrome», kalt «endringsblindhet» på norsk. Vi er rett og slett ikke i stand til å se det enorme dyre- og fiskelivet som våre foreldre opplevde, og anser dermed dagens tilstand som normal.

Anlegget det er søkt om på Årnes på Nord-Senja er en trussel for det lokale gytefeltet på flere måter. Den ene trusselen er rømming og innblanding. Den andre er at dersom en torsk gyter, smitter dette over på alle de andre, og alle gyter! En sky/grøt av egg og melke vil så drive ut av mærene og blande seg med gytefeltet, selv uten rømning. Dermed vil oppdrettstorsken ødelegge den lokale stammen for all fremtid.

I tillegg vil skyen av melk og egg drive med flo og fjære sørover Gisundet og nordover mellom Leiknesodden sør og nordover ut i Malangen. Videre; i et forsøk på å forhindre gyting, brukes det tusenvis av watt med lys ned i merdene, Dette vil være sjenerende langt utover havområdet kartet dekker. I tillegg kommer faren for spredning av sykdommer, bakterier, virus og parasitter, samt forurensning gjennom kjemikalier, fôr og avføring som faller gjennom merden.

Vi risikerer dermed at torsken i gytefeltet ved Årnes lider samme skjebne som «Aurochs», en nå utdødd klovdyrart som var opphavet til tamkveget. Aurochs ble rett og slett avlet og jaktet bort slik at siste kjente observasjon av denne arten var i Polen i 1627.

Vi kan bruke disse fakta til å danne ett annet perspektiv på torskeoppdrettet ved Årnes: Tenk deg hvordan det vil gå hvis en slipper fri kyr fra bås om vinteren her nord. Hvor er dyrevelferden i ett slikt eksperiment? Vil dyrene finne mat selv? Takler de utfordringene i omgivelsene rundt, eller vil vi kunne se døende og døde dyr i snøskavlene?

Tamtorsken som rømmer er under vann, og vi slipper dermed å forholde oss til lidelsene disse gjennomgår. Fiskere som har fått oppdrettstorsk i garnene sine melder om at denne fisken har grus og stein i magen, fisken vet ikke hvordan mat ser ut i ville omgivelser. Det er noe å tenke på nå som tamtorsken topper rømningsstatistikken innen oppdrett langs vår kyst.

Hvis ingen er i stand til stille kritiske spørsmål og ettergå autoriteter som fremstiller påstander og en slik saksbehandling som nevnt over, så blir vi manipulert

Innvilgelse av torskeoppdrett på Årnes vil og redusere avstandene mellom anleggene i området til under tre kilometer. Samtidig vil biomassen fisk økes slik at avføringen fra dette i området (fra Gavlen til Durmålsvika) øker, og potensielt tilsvarer et årlig urenset kloakkutslipp fra hele Tromsø by, eller 75.098 mennesker. Dramatiske tall med tanke på at dette alltid har vært, og fortsatt er, matfatet til lokalbefolkningen.

Det befinner seg en oppdrettslokasjon for laks innenfor gyteområdet for fjordtorsken. Aktøren på denne lokasjonen ble tidligere anmeldt av Norges miljøvernforbund fordi forurensning fra anlegget medførte stor opphopning av slam i området. Tilstanden ble dokumentert med miniubåt 02.07.2016 og kan sees via denne lenken: https://fb.watch/ibxQCS4_4T/

Beregnet kloakkutslipp i området fra Gavlen og ned til Durmålsvika: Det regnes 0,5 kg utslipp av hard avføring pr. kg produsert fisk ifølge Nofima, utslippene øker dramatisk ved bruk av plantebasert fôr da dette går mer ufordøyd gjennom fisken, ifølge Nofima-forsker Trine Ytrestøy. For enkelhets skyld bruker vi de gamle kalkylene 22830TN x 0,5 = 11415TN hard avføring (kloakk).

Vi benytter professor Susan E. Goodman kalkyle fra boken «the truth of the poop» for å regne dette over til menneskelig avføring. Mennesket produserer 5.2 gram avføring pr. kilo kroppsvekt i døgnet, dvs 152 kilo i året for ett menneske på 80 kg. 11.415.000 kg/152 kg dvs. utslippene tilsvarer årlig urenset kloakk fra 75.098 voksne mennesker. Det er kun regnet på rene avføringsutslipp, i tillegg kommer nevnte spillfôr, legemidler og kjemikalier.

Per Henriksen Foto: Maria Holm Simonsen

Søker for torskeoppdrett på Årnesgrunnen har valgt å legge et misvisende kart i sin søknad om dispensasjon. Hvorfor eksisterende oppdrettslokasjoner er utelatt i søknaden ønsker vi ikke spekulere i, men vi noterer oss at flere lokalpolitikere med dertil lokalkunnskaper er ansatt i selskapets ledelse.

Kommunens saksbehandling sett utenfra: I 2021 ble det søkt om dispensasjon fra kystplanen for torskeoppdrett på Årnes. En slik dispensasjon innebærer at søkeren slipper vanlig saksgang, som ofte omtales som rigid og vanskelig av søkere. Søkeren opplyste i sin søknad at vanlig saksgang i dette tilfelle vil være altfor tidkrevende. Dispensasjonssøknaden ble først tatt opp i Utvalg for samfunnsutvikling i Senja. I forbindelse med dette møtet hentet kommunen inn en forsker fra Nofima under påskudd om å gi kommunepolitikere i utvalget informasjon om fordeler og ulemper ved torskeoppdrett fra en person med mange års forskningsbasert kompetanse innen torskeoppdrett.

Med denne informasjonen skulle politikerne være istand til å fatte riktig vedtak på vegne av befolkningen. Ingen av politikerne ble informert om besøket på forhånd, og hadde derfor ikke mulighet til å forberede spørsmål til denne eksperten, her snakker vi svært travel saksgang.

Dager senere opplyste forskeren overfor Nordlys at spørsmål om miljøpåvirkning og utslipp i forbindelse med torskeoppdrett var utenfor hans fagfelt, og at slike spørsmål må rettes til Havforskningsinstituttet. Hvem som arrangerte at forskeren ble innkalt til politikermøtet har Senja kommune unnlatt å svare på.

Det er heller ikke kommet frem hvorfor forskeren ikke ble omtalt med sin fulle stillingsbeskrivelse som var «Forsker og leder innenfor nasjonalt avlsprogram av torsk». En slik tittel gir inntrykk av at forskerens liv og virke avhenger av at noen starter oppdrett av torsk, og en kan derfor spekulere i om denne personen er i stand til å være helt nøytral i sin fremstilling. Det ble heller ikke informert om at forskeren på dette tidspunkt også var leder for Torskenettverket, som er et nettverk med hovedoppgave å jobbe for tilgjengeliggjøring av areal for torskeoppdrett.

Ingen spurte lokalbefolkningen: Det har vært en svært merkelig behandling av denne saken politisk. Informasjon vedrørende dispensasjonssøknad for etablering av torskeoppdrett på Årnes ble sendt ut til beskjedne 0,1 prosent av den berørte lokalbefolkningen.

Lokalkunnskap om ikke kartlagte sårbare områder kommer dermed ikke frem, og uttrykket «ikkje spørr vesst du ikkje tåle svaret» har vel knapt passet bedre. Endel av lokalbefolkningen fikk likevel med seg at det var søkt om dispensasjon for oppdrett på Årnes og klaget dette inn for kommunen, det samme gjorde Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Kommunestyret valgte til slutt å avslå dispensasjonen 24.11.2022 på bakgrunn av klager og engasjement fra lokalbefolkningen og statsforvalteren. Så skjedde det noe merkelig: Varaordfører og tidligere fiskeriminister uttalte på samme kommunestyremøte at han har funnet en mulighet i loven for å gi midlertidige dispensasjoner til søkere for torskeoppdrett. Samtidig uttalte han at det kler Senja som sjømatkommune å innvilge en slik midlertidig dispensasjon.

Forslaget som ble servert fra talerstolen var ettermiddagen i forveien sendt i brevs form fra søkeren for Årnesgrunnen til gruppelederne i kommunestyret! Flere hadde ikke hatt tid til å vurdere innholdet som blant annet hadde følgende vilkår: …rett til å etablerer og drive frem oppdrettstorsk til slaktevekt var oppnådd (3-4 år), selv dersom kommunen ville stemme nei. Undertegnede var til stede og observerte at politikere stemte ja uten å ha satt seg inn i saken!.

Den tidligere fiskeriministeren har også ved flere anledninger i prosessen uttalt at det er viktig med en tilrettelegging for en bærekraftig økning innen havbruk som tar hensyn til miljø og samfunnsutvikling. På denne måten har han med sin ruvende posisjon skapt et inntrykk overfor sine politiske kollegaer om at disse verdiene også er ivaretatt ved innvilgelse av en midlertidig dispensasjon. Vi tar i den forbindelse en rask titt på noen av FNs bærekraftsmål som omhandler havbruk, og som denne midlertidige dispensasjonen bryter fullstendig med

- Bærekraftsmål 8,9 og 11 som omhandler bærekraftig utvikling av næringene. - Bærekraftsmål 14 som omhandler det å bevare livet i havet og bruke marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Ved å gi dispensasjon står vi i fare for rasering av gyteområdet like ved, det stikk motsatte av bærekraftig utvikling.

- Bærekraftsmål 17; samarbeid for å nå måla. For å nå bærekraftsmålene samarbeider vi med kunnskapsleverandører, sjømatnæringa, offentlige etater, frivillige organisasjoner og privatpersoner.

Vi kan sikkert finne flere bærekraftsmål som denne midlertidige dispensasjonen bryter med, men vi får stoppe der. Senja kommune har med sin behandling unngått samarbeid med kunnskapsleverandører innen miljø, for eksempel Havforskningsinstituttet. Da kommunestyret avslo dispensasjonssøknaden som var klaget inn av både statsforvalter og lokalbefolkningen så slapp de å behandle klagene. Så åpnet de for en midlertidig dispensasjon slik at de fikk starte akkurat samme sak på nytt. Hvis ingen er i stand til stille kritiske spørsmål og ettergå autoriteter som fremstiller påstander og en slik saksbehandling som nevnt over, så blir vi manipulert. Da er det ikke lenger folket som styrer politikerne, men politikere som styrer folket. Verden har den seneste tiden mistet 69 prosent av bestandene av ville dyr. Fenomenet endringsblindhet gjør det vanskelig for oss å se artene som blir borte, antakelig fordi artene først blir sjeldne en stund før de forsvinner. Dermed får svært få av oss som lever på tidspunktet artene blir helt borte, muligheten til å oppleve disse. Endringen i livet under vann ser vi jo ikke i vårt daglige virke, og det gjør det enda vanskeligere å fange opp. Det synes jeg det er vanskelig å ta innover meg.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her