Bør Statsforvalteren i Troms og Finnmark skille lag og følge de reverserte fylkesgrensene fra neste år, eller bør vi bygge videre på den sammenslåtte utgaven? Høringsfristen gikk ut sist onsdag, og fylkesrådet anbefalte som ventet at også statsforvalteren foretar en skilsmisse, en deling som sveiser sammen de gamle skjøtene. Men er det fornuftig?
Når avgjørelsen tas til høsten vil nok Sp-statsråd Sigbjørn Gjelsvik temmelig sikkert gå for samme løsning. Ikke bare i Troms og Finnmark, men for alle fylkene som tar en u-sving.
Spørsmålet er om det er klokt. Sannsynligvis er det bedre bygge videre på et felles fagmiljø som leverer varene, slik statsforvalteren selv er kommet fram til — og ikke minst Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som er tydelig i sin anbefaling. DFØ fant få grunner til at fylkeskommunens inndeling bør definere statsforvalterens inndeling.
Akkurat som i debatten om fylkesgrensene, er det aller viktigste å ha en tjeneste som fungerer best mulig for næringsliv, innbyggerne og kommunene i regionen. Statens forlengede arm bør først og fremst være en kompetent hjelpende hånd, for eksempel i areal- og tilsynssaker. Det er naturligvis et poeng med nærhet og kjennskap til kommunene som skal betjenes, men i en digital verden er behovet for å oppsøke statsforvalteren er forsvinnende liten.
Det vi trenger er kompetanse. Som kontrollorgan kan det naturligvis være et behov å besøke kommunene, men vi kan ikke se at dagens modell er noe mindre hensiktsmessig, med tilstedeværelse i både Vadsø og Tromsø.
Løsningen er ikke mer reversering
I tillegg kan det fortsatt være ok å beholde noen filialer for å gjøre rekrutteringen lettere. Det er en god ting at mange er opptatt av Vadsø og resten av Nord-Varanger, som sliter kolossalt med innbyggertallet. Offentlige arbeidsplasser er vel og bra, men verken fylkeskommunen eller statsforvalteren skal være et arbeidsmarkedstiltak. De skal yte en tjeneste på best tenkelig vis.
Det kan være en gedigen bjørnetjeneste å bygge opp flere parallelle team innenfor offentlig virksomhet, i stedet for å starte det vanskelige arbeidet med å skape privat aktivitet. Det er åpenbart mer bærekraftig å gå løs på spennende muligheter innenfor fiskeri, havbruk, energi og turisme. Menon-rapporten hadde flere gode tanker på dette området.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark skal ivareta rettssikkerheten til innbyggerne, bidra aktivt til samfunnsutvikling og sørge for samordning. Løsningen er ikke mer reversering, aller minst for de ansatte.
Minileder: Bodø-suget
En statistikk fra SSB slår fast at Bodø er større enn Tromsø, fordi Tromsdalen og Kvaløy ikke regnes med. Det kan føre til at Troms fylke taper 116 millioner kroner i rammetilskudd fra staten.
Bodø-suget merkes stadig mer i Tromsø.