Inspirert av Anne Valle Tangens innlegg i Folkebladet forrige tirsdag om «Hyggelige Heggelia» griper jeg til penn.
Framsnakk av eget bosted er viktig. Altfor mange løyper av seg beskrivelser som bortimot peker mot dommedag både i Målselv og andre steder. Vel nok kan det i vår vidstrakte bygd være ting å kritisere, og jeg kan ta en ting i denne omgang: Veien fra Øverbygd til Målsnes er stort sett i en uhyrlig forfatning. Det er litt rart å tenke på at veien fra Målsnes og oppover var av de første veistrekninger i amtet som fikk statlige bevilgninger til bygging.
Det er godt å se at det skjer ting i Bardufoss-området. Jeg har en fornemmelse av at man endelig er kommet litt ut av revirtenkinga, der særlig Andselv og Andslimoen tidvis ble satt opp mot hverandre. Bardufoss er området fra Heggelia til Andslimoen slik vi oppfatter det i dag. Slik sett får vi ha en viss romslighet omkring det at navnet Bardofos eller Bardofosmo opprinnelig var navnet på Fossmoen. Uten å bli for partipolitisk i dette innlegget må jeg likevel få gi uttrykk for at jeg av og til kommer i tanker om det politiske tyn Målselv Venstre gjennom flere valgkamper ble utsatt for da man forfektet ønske om en åpnere holdning for etableringer (også detaljhandel) på Andslimoen.
Det etter min mening famøse vedtaket fra 2016, da Ap, Høyre og Frp stod sammen om å overse de to militære flystasjoner Andøya og Bardufoss og pekte på Evenes, framstår den dag i dag som uforståelig
Det er sagt nærmest til kjedsommelighet at Bardufoss ligger uhyre sentralt i Troms. Da Kolbjørn Varmann som samferdselsminister i 1956 åpnet flyrute til Bardufoss, snakket han om at dette var fremtidens flyplass her nord, og at tilnærmet autostradaer skulle bygges til Tromsø, Narvik og Harstad. I ettertid kan vi vel konstatere at Bardufoss oversees både når det gjelder sivil og militær bruk — med de følger det får både for Målselv og nærliggende områder.
Vel, nå er det ingen grunn til å fortvile, men vi må ikke sitte stille i båten. Det kunne være ønskelig med et forum der man kunne sette næringsliv og bosetting under debatt. Man behøver slett ikke å institusjonalisere dette, men la det være et forum der man av og til kan møtes for å sette lyskasteren på problemstillingene. Et av problemene er utvilsomt at flybillettene fra Bardufoss jevnt over er så dyre, at folk heller tar buss til Tromsø og reiser derfra med behagelige priser til Gardermoen. Dermed får dette den konsekvens at Bardufoss ubønnhørlig marginaliseres som utreisested for folk som ikke får dekt sin flybillett — offentlig eller privat.
Når det gjelder Bardufoss som militær flystasjon, så er det vondt å se hvordan denne flystasjonen er blitt offer for tvilsomme disposisjoner av både sentrale og fylkeskommunale instanser. Det etter min mening famøse vedtaket fra 2016, da Ap, Høyre og Frp stod sammen om å overse de to militære flystasjoner Andøya og Bardufoss og pekte på Evenes, framstår den dag i dag som uforståelig.
Også Troms fylkestings bejubling av Evenes var mer enn eiendommelig. Om man nå er kommet i tanker om at det kanskje ikke var så klokt å legge alle egg i en kurv, gjenstår å se. Akkurat nå er det grunn til å holde pusten i en situasjon der fullt utbygde fasiliteter for NH-90 og mer enn det står ferdig på Bardufoss, uten særlig aktivitet som følge av nye stunt fra myndighetenenes side. Uten å trø forsvarsministeren for nær må det være tillatt å si at man kan bli gram i hu.
Jeg registrerer at forsvarssjefen har som sitt fremste ønske å få orden på helikopterstøtten til fregatter og kystvakt. Dette er i høy grad til å forstå når man ser hvilken situasjon man står i. Både fregattvåpenet og kystvakten er mer eller mindre handikappet uten helikopter.
Det kan imidlertid bli en lang vei å gå selv om man sikter seg inn mot «hyllevare» som Seahawk eller Blackhawk. Med den akutte fare for sabotasje og uønsket tilnærming fra fremmede makter som er en realitet i dagens situasjon, er det antakelig bare en mulighet for å komme raskt på banen: Ta i bruk igjen NH-90 og la ikke helikoptermiljøet forvitre. Det er nå det må handles.