Norge har store energiressurser innen vann, naturgass, olje og godt med kull. I europeisk målestokk er Norge en meget stor energinasjon, både i forhold til geografisk andel av naturressurser og i forhold til nasjonale energiressurser målt mot innbyggertallet.

Utviklingen i de siste 20 årene gitt dramatiske endringer i energi og kraftmarkedet. Det er nå en situasjon med kraftunderskudd, et effektunderskudd som gjør nasjonen sårbar. Strømeksporten til Europa er alt for stor. Så denne politikken som har blitt ført de siste årene har ført Norge inn i en situasjon hvor usikkerheten fører til manglende troverdighet.

Mange industri-tillitsvalgte i Fellesforbundet argumenterte på årets LO-kongress sterkt for å ta tilbake kontroll over krafta, men nådde ikke fram i særlig grad. Det er avgjørende for arbeidsplasser og verdiskapning, for vår felles velferd, at vårt naturgitte fortrinn med tilgang til rimelig strøm, opprettholdes. Ingen har tatt til orde for å «kutte kablene» eller å melde oss ut av verden i usolidarisk isolasjonisme. Det er ingenting i veien for å både ha politisk styring på kraftprisene her hjemme og å eksportere kraftoverskudd til andre land i Europa.

Forbundsleder Jørn Eggum sier i utgaven av Magasinet for fagorganiserte at «nå må vi tenke på vår egen industri og befolkning. Dette er ikke nasjonalisme, alle land tar tiltak nasjonalt – og det må vi også gjøre i Norge». Både for bedrifter og folk i Norge er det avgjørende at regjeringen lytter til dette. Vi kan ikke ofre arbeidsplasser og velferd ved å nekte å endre på det feilgrepet det var å sende krafta på børs. Det er ingen skam å snu.

Konkurransetilsynet må legge til grunn at Norge er del av et nordisk kraftmarked i sine vurderinger av konkurransesituasjonen

«Det er ingenting i veien for å både ha politisk styring på kraftprisene her hjemme og å eksportere kraftoverskuddet til andre land i Europa.», skriver Elina Lønnå.

Billig og fornybar kraft har bygget nasjonen Norge, og framsynte politikere sørget i sin tid for at hjemfallslovene gjorde krafta til folkets eiendom. De voldsomme prisøkningene vi nå opplever, henger nøye sammen med at krafta vår er blitt en integrert del av et vanskelig europeisk kraftmarked. For å si det enkelt, politikerne har sendt krafta på børs. Vi importerer engelske og tyske priser i en situasjon med energimangel i disse landene. Dermed ender både husholdningene og bedriftene i Norge med å betale den skyhøye prisen som fastsettes på kraftbørsen.

Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri, mener konkursene står i kø og at regjeringen må innføre en støtteordning for næringslivet. Utenlandskablene til Tyskland og England er hovedforklaringen på de høye strømprisene i sørvest-Norge. Problemet er at Norge har koblet seg til land som har bygd ned sin egen regulerbare kraftkapasitet, og som ikke har kontroll på sin energiforsyning, påpeker Stein Lier-Hansen.

«Når vannstanden faller i magasinene, og da spesielt i de viktige flerårsmagasinene, til et kritisk lavt nivå, så skal eksporten begrenses», sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til NTB i sommer. -Norge har full selvråderett over våre naturressurser, inkludert vann. - Hvis det ikke kommer snø, og snøen er tørr med lite vann, da må kraftselskapene pålegges å redusere eksporten. Vi må da produsere for forbruk i Norge, og ikke for eksport.

Arne M. Kvalvik Foto: Marco Fria Bjørklund

En begrensning av krafteksporten, handler det først og fremst å sikre nok kraft?Statens eierskap til energiressursene og de forskjellige energibaserte konsern og kontrollen i de rent statlige forvaltningsselskaper må brukes til å ta mulighetene i bruk. Ikke som nå at de brukes til å stoppe mulighetene. Det må påsees at energiloven fungerer som forutsatt. For at den skal gjøre det må det sørges for nok kraft i markedet og det må påses at det ikke utvikles eierskapskonstellasjoner som fører til markedsmakt. Konkurransetilsynet må legge til grunn at Norge er del av et nordisk kraftmarked i sine vurderinger av konkurransesituasjonen.

Rentehevingen kan føre til flere arbeidsledige, frykter Los sjeføkonom Roger Bjørnstad. Norges Banks begrunnelse er at de hever renta for å hindre prisveksten. Min tolkning av vedtaket er at det spesielt er prisøkningen på matvarer i juli som har ført til denne beslutningen. Men denne prisveksten er i bunn og grunn importert, forklarer Roger Bjørnstad. Norges Bank mener at arbeidsledigheten fortsatt er lav. LOs sjeføkonom påpeker at ledigheten faktisk har økt.

Hvis Norges Bank skal følge sine egne prognoser, skulle det bare gitt en renteøkning på 0,25 prosentpoeng, sier Bjørnstad. Han mener at når en hever renta, er poenget å inndra kjøpekraft. Men når inflasjonen er importert, gir ikke dette noen mening. Bjørnstad mener også at renta skal opp, men at renta øker med et helt prosentpoeng på noen få måneder er altfor kraftig medisin. Han frykter at når det nå strammes inn så kraftig vil det redusere aktiviteten, sysselsetningen vil minke og det vil gi høyere arbeidsledighet.

Han mener at det virker som om Norges Bank er redd for en lønns- og prissprial, at lønnsdannelsen skal komme helt ut av kontroll. Det er ikke sånn lønnsdannelsen i Norge virker. Dette er sånn som en lærer i amerikanske lærebøker, men i Norge skjer lønnsdannelsen innen frontfagsmodellen, forklarer sjeføkonomen.

Styringsrenta heves ytterligere ett prosentpoeng innen utgangen av året 2022.