OK, så ble det ingen feiring av Gisundbruas 50-årsdag på sankthansaften. En politisk skandale — men vi må vel bare legge det bak oss, og håpe på at noen tar ansvar og sørger for ei markering på høstparten samtidig som den nye gang-og sykkelstien på Silsand skal åpnes. Men vi bør snart få feire noe helt annet: At politikerne vedtar en ny forbindelse over Gisundet.
Reaksjonene lokalt har vært sterke på at 50-årsjubileet for åpningen av Gisundbrua ble forbigått i pinlig stillhet. Brua ble åpnet sankthansaften i 1972 av daværende kronprins Harald. At selveste kronprinsen klippet snora viste med all tydelighet at dette var en samferdselspolitisk hendelse av nasjonalt format.
I vår region kan denne begivenheten bare sammenlignes med åpninga av flyplassen på Bardufoss. «Den største dagen for Senja, Lenvik og Midt-Troms» sto det med krigstyper over hele førstesida på Folkebladet. Brua var en slags «underverk» — det var den gang Nord-Europas lengste «fritt frambygg-bru» med sine 1.147 meter.
Alle som kjenner denne regionen vet hvilken betydning brua har hatt gjennom disse 50 årene. En ny tidsregning startet denne sommerdagen i 1972. Det går knapt an å overvurdere betydninga brua har hatt for folk og samfunn i hele regionen — og i dag spesielt for våre to store framtidsnæringer — sjømatindustrien og reiselivet.
Verken fylkes- eller rikspolitikere som steller med samferdsel har tatt det store alvoret inn over seg
I dette perspektivet blir det rett og slett bare pinlig at bru-eieren Troms og Finnmark fylkeskommune — og vertskommunen Senja, ikke fant jubileet verdt å markere. Både fylke og kommune står i skammekroken.
Men både lokalpolitikere, fylkespolitikere og alle andre viktige samferdselspolitiske krefter har nå all mulighet til å «gjøre det godt igjen». Det kan enkelt gjøres med å fyre av startskuddet og sette full fart framover på en intens prosess for å skaffe en ny forbindelse over eller under Gisundet. Det haster virkelig — det kan alle se. En hendelse i januar der et vogntog sakset og skapte full stopp i trafikken i nær to timer, var bare en av mange bekreftelser på at forbindelsen til øya har havnet i en desperat situasjon. Når slike ting skjer, eller brua må stenges for vedlikehold, er i praksis Norges nest største øy isolert, med alle de konsekvenser det kan føre med seg.
Senja er blitt Norges største sjømatkommune på kort tid. Veksten i næringa er eksplosiv, og har nå passert ti milliarder kroner i årlig produksjonsverdi. Vi har alle sett den stadig økende trafikken av vogntog, men det er fortsatt bare en forsmak på hva som kommer når blant annet Salmars anlegg på Klubben og i Gjøvika er i full drift.
Allerede er veinettet på Senja og over Gisundbrua på smertegrensa — du kan se slitenheten med det blotte øye. I løpet av kort tid vil vi passere ei grense som vil være direkte uforsvarlig — og sette både lokalbefolkninga, bilistene og vogntog-sjåførenes trygghet i spill.
Torsdag denne uka burde Peder Simonsen, Gunnar Gran og alle andre bruforkjempere fra 60- og 70-tallet vært hedret. Nå er spørsmålet: Hvem tar på seg den nye tids lokale pådriver-rolle for en ny forbindelse over Gisundet?
50-åringen må få avlasting, og det bør skje innen maksimalt ti år. Derfor haster det å komme i gang med planlegginga. Det er mange hindre som skal passeres. Men knapt noen andre samferdselsprosjekter haster like mye — i hele dette fylket.
Verken fylkes- eller rikspolitikere som steller med samferdsel har tatt det store alvoret inn over seg. Men prosessen må startes lokalt.