Når vi i nyttårsaften ønsker hverandre godt nytt år, er det all grunn til å legge ekstra trykk på «godt» — og kanskje føye til «friskt». De fleste av oss kjenner nok en gnagende frykt for at koronapandemien også skal prege 2022.

Skal vi oppsummere avisåret 2021, handler det aller meste om korona. Jubelscenene da samfunnet gjenåpnet for fullt i september handlet også om korona, men da trodde vi at «det var den pandemien». Det ble mer, mye mer.

Vi så for oss at 2021 skulle bli et inderlig mye bedre år enn året før. Et år med samvær, reiser, normale helger og fridager, feriereiser til Syden — i begrepets videste forstand — og jul som jul skal være.

At noen pessimister — eller eksperter med peiling som det jo viste seg at de faktisk hadde — hevdet at det var vel optimistisk, det anså vi som ondsinnede spådommer, kastet ut for å skremme oss til å følge regler og forordninger. Så viste det seg altså at ekspertene er det de er — eksperter. De fikk rett.

Og rett fikk også de som hevdet at den rike verdens vaksinepolitikk, der de rike landene kjøper og vaksinerer sine, innebar en stor fare for muteringer i land med færre vaksinerte — de som ikke har råd til å betale det hvite ut av øyet for å vaksinere absolutt alle.

Alt dette tatt i betraktning er det lett å frykte et nytt år med de samme utfordringene. Likevel er det grunn for mer optimisme. Ekspertene som advarte i fjor, antyder at vi er på vei mot et mer trygt underlag. Flere er vaksinerte, og alle disse skal injekseres med en tredje dose. Slik skal alle nordmenn, i alle aldre, være bedre rustet når et — forhåpentligvis — stadig svakere virus treffer.

Om noen uker eller måneder kan forholdene kanskje være mer i vater. Da er det å håpe at vi tar med oss de erfaringene vi har fått og omformer dem til lære. Lærdom vi kan bruke til å utforme planer for slike hendelser, sånn at vi er mer forberedt neste gang dette skjer.

Men ferden er ikke over. Vi får uansett noen måneder der korona vil dominere mediene og tankene våre. Vi har ei hard ria vi må gjennom, og skal vi lykkes må flere vaksinere seg og flere få dose nummer tre. Og som sagt; Flere i spesielt de utsatt U-landene må få tilgang på vaksine. Bare slik kan verden bli friskere.

Det har vært nesten oppsiktsvekkende å følge med på nett-trafikken og hvilke saker som leses på folkebladet.no gjennom året vi nå legger bak oss. Saker om korona har vært mest lest hver eneste dag gjennom hele året, med noen svært få unntak:

Da ekstremværet «Frank» slo inn over Midt-Troms 21. og 22. januar. Da vi fikk to verdensmestre på ski: Synne Arnesen fra Finnsnes 13. februar og Erik Valnes fra Sørreisa 28. februar. Da rettssaken etter den dramatiske trafikkulykka i Rossfjord startet 3. mai. Da sykkelrittet Arctic Race kom til Senja og Målselv 7. august. Da stortingsvalget 13. september litt overraskende ga Nils Ole Foshaug (Ap) fra Målselv plass på Stortinget. Da Sandra Borch (Sp) fra Lavangen ble utnevnt til landbruksminister 14. oktober. Og da det brøt ut to dramatiske branner på Finnsnes, først 5. november på Elkjøp, så 11. november hjemme hos utelivskonge og fotballtrener Frank Berntzen.

Ellers har hendelsesnyhetene i 2021 i stor grad handlet om korona. Mange negative — og noen positive pandemi-nyheter.

Derfor: La oss krysse fingrene for at det blir flest gode korona- nyheter neste år, og at 2022 blir et friskt og godt år.