For sjette år på rad har lærere i kommuner og fylkeskommuner fått et betraktelig dårligere lønnsoppgjør enn andre arbeidstakere. Vår arbeidsgivermotpart har nok en gang valgt å nedprioritere lærerne i grunnskolen og den videregående opplæringa.
Utdanningsforbundet tok derfor ut 45 medlemmer i Bergen i streik fra 20. juni. Ved skolestart nå i august står vi foran ei opptrapping, og i første omgang er det Harstad og Tromsø, samt Troms og Finnmark fylkeskommune som tas ut i nord.
Å gå til streik har ikke vært en enkel avgjørelse, men det er dessverre nødvendig. Dette handler dypest sett om skolens fremtid. Skal elevene undervises av lærere med godkjent lærerutdanning, eller er ikke det så viktig? KS mener åpenbart at de store utfordringene vi har med å rekruttere og beholde kompetente lærere i skolen ikke er reelle. Hadde de skjønt alvoret vil de forhåpentligvis tatt ansvar og gjort noe med et av de viktigste tiltakene vi har for å rekruttere og beholde folk i arbeidslivet, nemlig lønna.
Politikerne må erkjenne at det mange steder er store utfordringer med å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere. Det går selvsagt ut over elevene
Vi snakker ofte om at det er lærermangel i Norge. Det er en sannhet med visse modifikasjoner. Det er ikke lærermangel i Norge, men det er lærermangel i skolen. I dag er det ca. 40.000 utdannete lærere som ikke jobber i skolen. Det er selvsagt ulike årsaker til at lærere søker seg til andre yrker, men lønna er ofte utslagsgivende.
Nyutdannede med fem års høyere utdanning seiler akterut sammenliknet med andre yrkesgrupper de kan sammenlikne seg med. En lærer tjener i snitt 71 kroner for hver 100 kroner en industriansatt med like lang utdanning tjener i snitt. Er det sånn vi vil ha det?
Det burde være selvsagt at barnet ditt undervises av en lærer med lærerutdanning, men vet du om det er tilfelle? Leverer du bilen på verksted forventer du at det er en bilmekaniker som utfører reparasjonen, på samme måte som du forventer å møte en lege på legekontoret. Når førerprøven skal tas, er det kun godkjente trafikklærere som kan gi kjøretimer ved en kjøreskole. Der godtas ikke avvik fra kvalifikasjonskravene. Hvorfor skal det være annerledes i skolen?
Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikk om ansatte i barnehage og skole (2019) er andelen årsverk undervisning gitt av personer uten lærerutdanning i grunnskolen og den videregående opplæringa i Troms og Finnmark mellom 19 og 25 prosent. Det er simpelthen ikke holdbart.
Lærerne har hatt dårligere lønnsutvikling enn alle andre grupper hvert eneste år siden 2017. I tillegg har lærere tapt lønnsutvikling i forhold til andre i offentlig sektor siden KS overtok forhandlingsansvaret i 2004. Lønnsutviklinga for lærerne må snus om barna våre skal få den utdanningen de fortjener — og som Norge trenger.
Politikerne må erkjenne at det mange steder er store utfordringer med å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere. Det går selvsagt ut over elevene. Vi har håp om at vår motpart KS og politikerne våre etter hvert forstår alvoret og tar til fornuft.
Hele lærerprofesjonen står samlet om streiken vi står i. KS bruker solide mengder skattekroner på å fremstille det som om det bare er noen få som streiker. Ja, vi er tre av 40 fagforeninger som er i streik, men vi utgjør nærmere 25 prosent av de ansatte i primær- og fylkeskommunene. Vi er ikke få, vi er mange. Hvis politikerne som stadig formidler sine store ambisjoner for skolen mener alvor med å satse på elevene, så må de satse på lærerne.
Denne streiken burde vært unødvendig, men er dessverre nødvendig.