«De ordinære fiskekvotene må reduseres».   Det konkluderer Havforskningsinstituttet med etter å ha gjennomført en grundig undersøkelse i fritidsfisket.

Fritidsfisket i denne sammenhengen omfatter både det lokalbefolkningen og det utenlandske turistfiskere tar opp fra havet.

Dermed har vi fått konkrete tall på bordet. Likevel, det er feilmarginer all den stund dette baserer seg på rapporter fra fiskerne selv, telefonintervjuer i tillegg til bruke av fangstdagbøker og Fiskeridirektoratets turistfiskeregister. Dog gir de en pekepinn på at dette fisket har blitt så omfattende at det må inn i regnestykket hvor mye det skal være lov å belaste bestandene fra år til år.

Når kvoten er oppfisket, er det bom stopp.

Norskekysten er lang og derfor har forskerne i denne omgangen konsentrert seg om Hordaland og Troms. I lignende undersøkelser de kommende årene vil de søke etter data i andre fylker og regioner.

De konkluderer for Hordalands del at fritidsfisket etter torsk er så stort — ja det er større enn det kommersielle fisket — at dette må få noe å si for kvotene til den profesjonelle fiskeflåten. Hva dette har fått å si for belastningen av lokale bestander, kan mange med rette uroe seg over. For kort tid siden ble det utdelt rekrutteringskvoter, seks i antallet. Det gjaldt tre kvinner og tre menn i åpen gruppe som får en kvotebonus på 80 prosent av fartøykvoten i lukket gruppe over en periode på fem år.

På kommentarplass i Kyst og Fjord har det vært beskrevet for leserne hvilke kommentarer som fulgte i sosiale medier fra enkelte. «la piene smile, snart forsørger dæm oss».  «Greit å være jente der også. Nesten garantert kvote uttelling. 3 av 5». «Trur den her trekninga må ha vært litt spesiell. Oddsen for å få tre av hvert kjønn måtte være stor.»

Dette var «hilsninger» fra fiskere til yrkeskolleger. Hvilke gloser skal det så brukes når Fiskeridirektoratet må inn for å regulere fritidsfisket/turistfisket eller om de lar dette gå utover fiskerstanden alene?

Tonen mellom fiskere og Fiskeridirektoratet har i perioder vært rimelig amper. Upopulære tiltak som her venter oss, vil neppe være annet enn salt i såret. Turistfiske-næringen har solide støttespillere i samfunnet som ganske sikkert vil kjempe med nebb og klør for å unngå at dette går utover dem.

De viser gjerne til hvor mange kroner som legges igjen i kongeriket per kilo fisk som er fanget. Utlendingene som kommer til Norge vet knappest hva en kysttorsk er og man kan trolig heller ikke forvente at de skjønner begrensninger som kan komme til å bli innført i et land med så mye hav og så mange fiskefartøy.

Hva vil så fiskeriorganisasjonene si til dette? De vil selvsagt tale sine medlemmers sak, men de kan antakelig heller ikke komme med noen trylleformel som gjør at alt seiler videre som i dag.

Det er flere som har sovet i timen. Nå får de denne delikate problemstillingen på bordet. Det har vært uttrykt bekymring for fritidsfisket, men lite har blitt gjort av få.

Fritidsfiskerne fanget 73 tonn torsk og 154 tonn sei i Hordaland årlig ifølge havforskernes beregninger. For Troms er tallet på hele 2160 tonn torsk. Noe av dette er opplagt skrei. Med det at det er en liten torskebestand utenfor Hordaland, så utgjør fangsttallene der et betydelig større innhugg i prosent enn i Troms.

Likevel, 2.160 tonn torsk er et høyt tall, ja kanskje så høyt at dette kan bli en del av diskusjonen med russerne under møtet i den felles fiskerikommisjonen som møtes hvert år i oktober.

Faktumet er likevel dette: Når fiskeren har fisket opp kvoten sin, så er det stopp.

Dette gjelder ikke for mange blant kyst- og fjordfolket som alltid har vært vant til å dra på havet og fiske det de vil til eget bruk.

Det har vært en rett som hele Norges befolkning har hatt gjennom hele historien. Nå kan det ble en begrensning, men hvordan i alle dager skal kontrollmyndighetene følge med om noen har fisket for mye, hvis det settes et kvotetak for fritidsfiskerne? Vil det være mulig å utføre kontroller i Norges kystlinje som faktisk måler 99.000 kilometer? Satt på spissen, vil også de måtte ha sporing om bord?

Turistfiskerne har også kunnet — og kan — fiske hele året uten stopp, det være seg hvitfisk, kveite eller andre arter. Begrensningen har vært hvor mange kilo av fangsten de kan ta med seg ut av landet.

Likevel fins det ett unntak som kanskje kan bli overført til annet fiske, nemlig turistfisket etter kongekrabbe. Der er det satt en kvote som turistfiskeanleggene må forholde seg til.

Når kvoten er oppfisket, er det bom stopp.

Vi har tidligere omtalt episoder der turister har meldt sin ankomst på krabbefisket sent på året og dermed ikke har fått fiske fordi turistkrabbekvoten var oppfisket.

Når nå Fiskeridirektoratet får denne delikate saken på bordet, er det all grunn til å tro at det bli noen runder internt før man går ut med forslag.

Dette gjelder flere næringer og menigmenn og –damer som alle høster av ressursen som eies av det norske folk.

Det er grunn til å tro at ethvert forslag vil bli slaktet av de berørte.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her