Påsken er over, og heldigvis har det vært rolig på skredfronten, og dermed også mindre press på de frivillige hjelpeorganisasjonene. Men de få hendelser som har vært, har — som vanlig — blitt taklet på en utmerket måte, og organisasjonene har bidratt til at folk flest føler trygghet. Enten det er Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder eller andre, er deres bidrag uvurderlig. De fortjener en stor takk, men også mye mer enn takksigelser.

Naturen er ekstremt krevende i Troms. Vi bor i Norges mest skredutsatte fylke. Siden årtusenskiftet har 50 mennesker mistet livet i skred- og fallulykker i fjellene i fylket. Ingen andre steder i Norge blir flere tatt av skred enn i Troms, og disse statistikkene ble betydelig styggere de siste dagene før påske, med fire dødsfall i Lyngen.

Men dette handler ikke bare om Lyngsalpene. De høyeste fjellene på Senja og i Tromsø-regionen stiller langt på vei i samme kategori. De er nådeløse. Det så vi også i fjellet Kvænan på Senja rett før påske. Da gikk det heldigvis bra.

Å ferdes i de majestetiske fjellene krever langt mer enn skiferdigheter og kondisjon. Det krever også kunnskap om skred, om værforhold og — ikke minst — om redningsarbeid. Og den triste ulykka i Beretlia i Lyngen viser at selv det ikke er nok. De tre som omkom der, noen dager før påske, var tre voksne menn med solid erfaring fra snødekte fjell.

Pengene som kommer inn der, bør gå til de frivillige organisasjonene

I disse fjellmassivene er det altså at frivillige menn og kvinner skal trå til. Med håp og mål om å redde hvert eneste menneske som rammes, farer de ut av hjemme sine. De kaster på seg sitt eget tøy, sine egne ski og sitt eget utstyr. De hopper inn i egne biler og svir av drivstoff de selv har betalt. Og de får ikke noe for den uvurderlige innsatsen de legger ned. De får ingenting for treninger, øvelser, utstyr eller slitasje på sådant.

De som redder liv i fjellene våre er i stor grad frivillige som drar ut fordi de så gjerne vil bidra. Det er derfor helt strålende at det pågår innsamlingsaksjoner, og det er også bakgrunnen for at Folkebladet på lederplass har tatt til orde for en turistskatt. Ikke lokalt innkrevd av Senja, Tromsø, Lyngen eller andre kommuner, men en nasjonalt drevet skatt. Pengene som kommer inn der, bør gå til de frivillige organisasjonene.

Pengene fra turistskatten bør dekke utstyr, kursing, rekrutteringsarbeid og lønn til lokalt driftspersonell. Dersom det offentlige bidrar i enda større grad til dette, er det vår bestemte mening og tro at våre frivillige helter får enda bedre arbeidsvilkår, og med det økt energi i det livsviktige arbeidet de gjør.

Minileder: Tar igjen det tapte

Tollvesenet på Kilpis tar betydelig flere smuglere enn før, og forklarer det med at folk har ventet i to år på å handle.

Å ta igjen det tapte på kort tid er ingen god idè.