Etter at kontrakten med NH Industries er sagt opp og helikoptret NH90 leveres tilbake til produsent er det viktig at regjeringen og forsvarsministeren bruker sitt moralske kompass for å løse helikoptermangelen til Kystvakta og fregattvåpenet. Og fortsatt har ikke Hæren helikopter for vertikal forflytning og hurtig redning.

Allerede i 2018 hadde Riksrevisjonen følgende funn knyttet til kontrakt og innfasingen av NH90: Viktige forutsetninger for anskaffelsen er ikke fulgt godt nok opp. Kontrakten med leverandøren har vesentlige svakheter. Det har vært mangler i planleggingen og utilstrekkelig bemanning i Luftforsvaret og FLO/FMA.

Det har vært svak styring og lite effektiv koordinering i innfasingen av helikoptrene. Det har manglet et overordnet organ for effektiv samordning og beslutningstaking.

Når skandalen går over flere tiår, blir ansvaret pulverisert og ingen ved roret i dag vil stå fram og ta en for laget

«Det kostet 600.000 kroner i timen å fly helikopteret. Til slutt ble det et moralsk spørsmål for sjefen», kunne vi lese at generalmajor Rolf Folland, sjefen for Luftforsvaret, uttalte til Aftenposten 5.8.22. Tydeligvis en av hovedgrunnene til skrotingen av NH90 sett med Luftforsvarets øyne. Han sammenlignet videre prosessen med å få NH90 til å fungere som med et froskespill: Så fort man klarte å dunke ned en utfordring, så dukket det opp en annen et annet sted.

Rolf Austgard Foto: Jan Erik Bergstad

Når operativ test og evaluering og innfasingen av NH90 strekker seg over tiår på grunn av sene leveranser, mangel på dokumentasjon, reservedeler og lav bemanning, blir det flydd lite og flytimeprisen går opp. I så måte blir det lite korrekt å sammenligne flytimeperisen mellom en stor F35-flåte med 300.000 kroner pr flytime mot noen håndfull NH90 under innfasing med 600.000 kroner pr flytime, som mesteparten av tiden har stått på bakken på grunn av mangel på deler.

Logistikken og vedlikeholdet for F35 er et helhetlig gjennomprøvd amerikansk system som er gjenkjennelig fra F16, mens logistikken og leveransene for NH90 er hva Forsvaret selv har stilt krav til, bestilt, kontraktsfestet og organisert.

Riksrevisjonen funn fra 2018 er lett gjenkjennelig med de signalene som kommer frem i dag og er fortsatt høyst sannsynlig årsaken til de elendige operative leveransene av NH90: Mangelfulle kontrakter. Mangelfull bemanning. Sen leveranser av helikopter. Lang leveringstid på nye og reparerbare reservedeler. Mangel på enhetlig ledelse mellom Forsvarsmateriell, Forsvarets logistikkorganisasjon og Luftforsvaret. Utfordrende å gjennomføre innfasing av nytt helikopter og operative leveranser samtidig.

Det er ut fra Riksrevisjonens funn for fire år siden og dagens situasjon bemerkelsesverdig at hverken forsvarsdepartementet, forsvarssjefen, Forsvarsmateriell eller sjefen for Luftforsvaret tar selvkritikk på kjøpet av NH90. Når skandalen går over flere tiår, blir ansvaret pulverisert og ingen ved roret i dag vil stå fram og ta en for laget.

Noe må de ha lært, eller ble bare kjøpet og innfasingen av NH90 for vanskelig for forsvarssektoren?