Hvorfor vi i Norge er kommet i en slik situasjon at vi ikke lenger råder over våre egne ressurser er helt uforståelig. I grunnlovens paragraf 1. kommer det klart frem at Norge er et selvstendig og udelelig rike. I media er spalteplassene oppfylt med hardtslående argumenter imot frislipp på vår råderett over egne ressurser, uten at vi får en forståelse hvorfor våre politikere tillater seg å selge arvesølvet vårt på svartebørsen.

Arvesølvet — som vi i etterkrigshistorien har vernet om som et felles eie som skulle sikre en verdig levestandard for oss som i store deler av året må leve under polarnatten, uten andre rene varmekilder som vår fornybare vannkraft. Det var denne energikilden som skulle gjøre oss konkurransedyktig med resten av verden som har sine konkurransefortrinn i annet naturgitt klima.

Den som mente at overføringkablene til utlandet ville være medvirkende til høyere strømpriser var ingen stor spåmann. Det er ingen normale mennesker som igangsetter et sånt kostbart prosjekt som å bygge slike kabler uten at det under bordet var klarlagt at Norges arvesølv skulle kunne selges til høystbydende, i andre land.

Fremdeles koster det bare 10 til 15 øre å produsere en kw strøm, mens strømprisene sør i landet nærmest går bananas. Strømselskapene håver inn astronomiske summer i fortjeneste på det som skulle være folkets eiendom. Alt dette velsignet av en statsmakt som håver inn tilsvarende summer i skatter og avgifter. Arvesølvet som vi hadde som en konkurransefordel er forsvunnet som dugg for solen.

Det er på tide at både storting og regjeringen kommer seg ut av onkel Skrues pengebinge, om ikke annet for å konstatere at det fins mange som ikke tilhører den offentlige lønnsadelen

Når regjeringen med Støre i spissen forteller at vi skal få tilbake 90 prosent av det som overstiger 70 øre pr kw i strømstøtte, så høres det lite troverdig ut. Strømselskapene skal fortsatt få ta markedspris selv om direktører syns prisen er skammelig høy. Trøsten til nordmenn er at staten skal betale tilbake 90 prosent over 70 øre. Men 90 prosent av hva for noe?

Storparten av det som staten skuffer inn i fortjeneste på strømmen er avgifter, slik som el avgift til staten, pluss momsen som på toppen er en avgift på en allerede betalt avgift. Det er lite trolig at staten vil betale tilbake den avgiften som allerede er betalt.

Sannheten er at Ap med Støre i spissen har bidratt til et legalisert ran av det norske folket. I et lønnlig håp om å berge regjeringen til neste valg så lover Støre at omtrent halvparten av utbytte skal betales tilbake til ofrene. Det som virker søkt er at regjeringen er redd for at det skal være bedrifter som ikke har behov for strømstøtte og som på urettmessig vis skal nyte godt av «almissene».

Ole Henriksen Foto: Privat

Akkurat dette kan spores tilbake til siste lønnsoppgjør. Det var ikke alle som hadde behov for lønnstillegg sett i forhold eget lønnsnivå. Det er tvilsomt at det var representanter på Stortinget som hadde behov for et lønnstillegg på 74.000 kroner. Da er det heller behov for lønnsvekst til dama som sto og gråt fremfor kjøledisken. Matprisene hadde steget så mye at hun hadde ikke råd til middag til seg og barna hver dag. Støre, det er vanlige folk som nå gråter over armoda.

Når energiminister Terje Aasland går ut og anbefaler kommunene å bygge ut mer vindkraft, så er det kun for at staten skal håve inn flere milliarder på et usosialt avgiftsystem. Det er på tide at både storting og regjeringen kommer seg ut av onkel Skrues pengebinge, om ikke annet for å konstatere at det fins mange som ikke tilhører den offentlige lønnsadelen.

Det er på tide at vi samler oss om Nei til EU og Nei til EØS-avtalen, slik at organisasjonen kommer tilbake til sine velmaktsdager. En organisasjon som kan hindre at Norge blir en koloni under EU byråkratiet. Det er sent, men ikke for sent.