Vi har nå gjennom masse år sett flere og flere — og mer og mer truende — beskrivelser av klimautviklingen i verden. De aller siste årene også av og til i norske media, selv om inntrykket fortsatt er at dette egentlig ikke angår oss, men bare resten av kloden.
Omfattende og ødeleggende branner raserer mer og mer av verdens skogs- og dyrkingsområder. Mangelen på vann øker sterkt på sine steder. mens destruktive flommer herjer andre himmelstrøk. Elvene Rhinen og Po, eksempelvis, er like vannløse som sørnorske kraftreservoarer. Masseflukt fra sulten i ubeboelige områder øker.
Her i landet er dette inntil den aller siste tiden blitt mer eller mindre fortiet. Muligens fordi opplyste og kloke velgere kanskje ville kreve nye løsninger og tiltak, tiltak som er nødvendige både for å motvirke klimautviklingen og for å gjøre Norge mer motstandsdyktig mot klima-ragnarok. Ytterst viktige tiltak er landsdekkende jernbanesystemer for fjerntransport.
Nå ser vi forskerne kommer fram til enda skumlere resultater. Der eksempelvis arktiske områder (nordområdene) har vært beregnet med tredobbelt temperaturøkning i forhold til resten av kloden, gir nye målinger og beregningsmodeller opp mot fem- til sjudobling i deler av områdene, spesielt Svalbard. Her kan vi for eksempel tenke på Grønlandsisen, som ved nedsmelting vil øke havnivået med ca seks meter. Og nedsmeltingen går raskere og raskere.
Når vi tenker på at norske myndigheter hittil bare har hatt kosmetiske tiltak som svar på elendigheten, er det et lyspunkt at i hvert fall nåværende klimaminister E Barth Eide betegner situasjonen som dramatisk.
Tida arbeider mot Norge og verden. Den må derfor ikke kastes bort i uvettig trenering av høyst påkrevede tiltak
Dette kan — og bør — blant annet føre til at klimariktig transport kommer i høysetet. Og her er det vel ingen tvil om at Nord-Norgebanen (NNB) må gis prioritet 1. Men også resten av Norges fjernbaner må bygges ut og oppgraderes, gjerne på bekostning av fem minutters innsparing av reisetid i sentrale strøk. Uansett, Norge har — og må ta seg — råd til dette.
Her er bare et av kommende problemer, sitat fra flere aviser sist i juli 2022: «Flybransjen møter et enormt drivstoffdilemma», og fortsetter med; «Luftfartsindustrien og flybransjen har samlet seg om et mål om netto null klimagassutslipp innen 2050, noe eksperter på området stiller seg svært tvilende til».
Dette tvinger trafikk over på skinner, men skinnene må finnes. Her i nord har vi hatt, ikke bare «hua-under-armen-syndromet», men også en god del nyttige ordtak og aforismer. Til eksempel: «Det e' for seint å snyte seg når nesen e' av. (er borte)».
Når vi nå ser livstegn fra regjeringer (ja, kanskje ikke ennå fra Høyresida), om at kursen muligens dreier fra «Mer av det gamle!» til «Nå må noe gjøres!», kan vår yngre befolkning kanskje begynne å trekke pusten mot et lettelsens sukk?
Det som gjelder nå, er først og fremst: Kutt ut motstandsarbeidet mot NNB. Få bindende vedtak i Stortinget om å starte nødvendig KU (konsekvensutredning) ASAP, og kjør igang det som kan gjøres av byggeplaner inntil KS1 og KU er ferdig. Tida arbeider mot Norge og verden. Den må derfor ikke kastes bort i uvettig trenering av høyst påkrevede tiltak.
Og apropos utelating av banen Fauske-Narvik, som flere promoterer: Er ikke vår avstand fra maktens korridorer i Oslo stor nok allerede, uten de ekstra rundt 500 kilometrene jernbanen gjennom Sverige medfører?
Derfor: Skal Norge – ikke minst Nord-Norge — ha en sjanse i framtida, må NNB igangsettes snarest. I media allerede i juli leste vi: «Vi har nå brukt opp jordas ressurser for i år!» Før vi fortsetter å bruke framtidas ressurser til tøv og tant, må nødvendighetene prioriteres.
Bygg stambanen i nord!