Rapportene «Heldøgnsomsorg i Senja kommune fremtidige tjenestetilbud 25.08.2022» og «Strukturell utredning av omsorgstjenester i Senja kommune 26.08.2022», har vært godt lesestoff sist høst. Disse rapportene sier noe om hvordan det tenkes kan bli, i fremtiden, for mange av de eldre i Senja kommune.

1. oktober 2022 ble den første idrettskonferansen i Senja kommune arrangert, med ca. 40 personer til stede. Her ble det blant annet viet en god del tid på hva idretten og andelen aktive, som trimmer og trener, i ulike aldersgrupper og på ulike nivåer betyr for kommunene i Norge. Det som er spennende er at nå kan man gå ned på detaljnivå og se med tall og fakta hva anleggsutbygging og fysisk aktivitet gjennom idretten betyr for Senja kommune i fremtiden.

Senja kommune har en stor andel eldre over 67 år som ligger over både fylkets- og landssnittet i prosent av befolkningen. Hvis jeg tolker tallene rett i rapportene, vil Senja kommune kunne ha minst 1.100 flere innbyggere over 67 år i 2040 enn det vi har i dag.

Hvorfor er det interessant å se sammenhengen mellom fysisk aktivitet og omsorgstilbud i Senja kommune mot år 2040? Jo, fordi med å endre dagens tråd med høstens to rapporter, vil både besparelse og oppbygningen, på den foreslåtte endringen, helse- og omsorgstjenester i Senja kommune, være mye styrt av helsen til de eldre over 67 år i 2040. Det som kanskje er enda viktigere er de som kommer etter dagens eldre. Helsen og livskvaliteten på denne gruppen vil være helt avgjørende for hvilke behov og tilbud Senja kommune må tilby sine innbyggere over 67 år.

Jeg klarer ikke med de beste briller å finne noen steder, etter høstens rapporter på fremtidige omsorgstjenester i Senja kommune, om hva politikerne vil prioritere innen anlegg, idrett og helse, for å tilrettelegge for en bedre hverdag for gruppen som er eldre enn 67 år i 2040

Tiden går fort, dermed greit å ta med at de som er 67 år i 2040 er født i 1973. Mine spørsmål til dagens politikere er: Hva tenker dere om de som blir neste «gjeng» eldre i kommunen, og hvilke planer ligger for å skape en bedre helse og livskvalitet, som igjen danner grunnlaget for behovene i 2040?

I idretten sentralt og i kulturdepartementet, trekkes både helse, livskvalitet og bolyst fram som sentrale områder, for et bærekraftig lokalsamfunn, med vinnere og tapere, alt etter hva kommunepolitikerne vil satse på innen idrett, aktivitet og idrettsanlegg. Det er ikke tvil om at anlegg for brukere i alle aldre fra 0-100 år, som er lett tilgjengelige døgnet rundt, gratis å bruke og med fokus på lokale geografiske muligheter, er de idrettsanlegg som vil gi mest samfunnsgevinst de neste tiårene.

René Hillestad Foto: Mathias Brobakk Nordgård

Med tanke på vår kultur for friluftsliv, rekreasjon og ikke minst tilgjengeligheten for hele befolkningen, bør Senja kommune styrke denne anleggsdelen mye mer enn hva som er gjort til nå. I Senja kommune vil et flerbruksanlegg, tuftet på uteanlegg, med flere aktiviteter i et område og til ulike aldersgrupper for hele befolkningen, være sentrale anleggsprioriteringer for å nå større aktivitet hos store deler av befolkningen, uansett alder.

I tillegg har Senja kommune store utmarksområder nært boligområder, skoler, barnehager og ulike institusjoner, som gjør utbyggingen av slike anlegg er mye enklere å få til, enn for eksempel de kommuner som har bygd igjen tilgjengeligheten mellom boområder og utmarksområder. Derfor bør det allerede vært avsatt større områder i kommende kommunedelplan for uteidrettsanlegg, der kommunen har og ser for seg fremtidige boligområder.

Jeg nevnte tidligere i innlegget at idretten er kommet så langt at de kan dokumentere at helse og aktivitet gir en gevinst pr. år, som kan settes tall på for samfunnet. (De som var på idrettskonferansen i Senja kommune fikk se dette selv). Siste forsiktige beregninger viser at hvis man får ut folk i aktivitet tidlig, og dette blir en varig aktivitet, vil samfunnet minimum kunne få besparelser på minst 1,5 millioner kroner pr. person ved pensjonsalder.

Dette tallet blir bare «lommerusk» om det viser seg at man øker antall som tar vare på helsa, fra de er 20 år og livet ut. Ut fra prognosene på utviklingen av antallet mennesker over 67 år i Senja kommune fram til og med år 2040, vil en økning på 15 prosent av varig aktive i befolkningen fra år 2023 kunne gjøre en besparelse, forsiktig estimert på minst 100 millioner kroner for Senja kommune i 2040. Da med utgangspunkt at vi har den utviklingen med minst 4.000 eldre over 67 år i 2040.

Det er ikke usannsynlig at de 100 millionene kan ganges pr. år etter 2040, kontra dagens helsesituasjon, som bygger på de tall som legges til grunn i tidligere nevnte rapporter. Dette fordi jeg ikke har finregnet på hvor mange som kan utsette eldreomsorgshjelpen i 2040, kontra i dag, på grunn av helsegevinsten ved at kommunen blir mer delaktig i større uteidrettsanlegg. Jeg har kun tatt et forsiktig utgangspunkt på hva vi vet i dag helsegevinsten vil være, innenfor de vel 4.000 som er 67 år og eldre i år 2040.

Jeg klarer ikke med de beste briller å finne noen steder, etter høstens rapporter på fremtidige omsorgstjenester i Senja kommune, om hva politikerne vil prioritere innen anlegg, idrett og helse, for å tilrettelegge for en bedre hverdag for gruppen som er eldre enn 67 år i 2040, og som i tillegg til en bedre aktiv hverdag, vil kunne gi en besparelse på vel 100 millioner kroner i året fra 2040, for denne gruppen.

Jeg utfordrer derfor dere politikere på dette området, har dere vært klar over dette? Og i så fall — hva vil dere fremme i partiprogrammene allerede til neste valg?