«Skader vi jorda, skader vi oss selv og de som kommer etter oss». Så enkelt kan det sies, og så enkelt er det, men dessverre er vi allerede kommet langt inn i en selvskadingsprosess. Verden vil neppe klare å stoppe ei global oppvarming på 1.5 grader. Konsekvensene vil bli dramatiske for de som kommer etter oss — det har denne sommeren gitt oss en forsmak på:

Verden opplever klimakatastrofer: Historisk tørke og vannmangel der store elver blir redusert til bekker, avlinger ødelagt, skogbranner herjer, drepende temperaturer på 40-50 grader i ukevis, stadig nye nedbørsrekorder skaper flom og ras og Grønlands-isen smelter mye raskere enn noen eksperter hadde forutsett.

Stadig flere unge er redde for framtida og klandrer oss, med rette, for det vi voksne har stelt i stand. De fleste av oss er nok litt skremt og bekymra, men har musikk på ørene, fester blikket på mobilen og håper det hjelper å sortere søppel og kjøre el-bil. Det gjør det, men det monner lite. Det er de store og vanskelige grepene som må tas. Den makta ligger hos politikerne. De må ta kontroll over olje- og gassindustrien. Det krever ryggrad av stål, for oljeselskapene er mektige, pengesterke og kyniske.

La oss gi barnebarn trua på at selv om vi har ei vanskelig og krevende tid foran oss, så kan vi klare dette også

På klimatoppmøtet i Glasgow i fjor gjentok verdens topp-politikere løftet om å halvere klimautslippene innen 2030. Applaus! Samtidig var meldinga fra de største oljeselskapene at de kom til å ØKE produksjonen, og dermed klimautslippene med 20 prosent. Heller ikke Norge holder løftene sine. Vi åpner nye oljefelt og leiter etter mer. De målene vi har satt oss for 2030 er politisk grønnvasking for å tilfredsstille klima-masere og berolige de som er bekymra for etterslekta.

Verdens oljeselskaper bruker svimlende summer på å stoppe klimatiltak. De sier de vil fortsette å produsere olje og gass så lenge det er lønnsomt for dem. Det kan bli lenge for vi har like mye igjen som det vi har brent opp siden den industrielle revolusjonen (fra ca1750).

Men, i stedet for å stramme inn, så har politikerne doblet subsidiene og gitt fossilindustrien 7.000 milliarder kroner ekstra. Det er å bære vedlass til det globale bålet i en situasjon der hele verdens brannvesen skulle rykket ut. FN har varslet red alert, uten at det ser ut til å plage så mange av dem.

Så kan man trøste seg selv og etterslekta med at menneskene alltid har funnet løsninger i krisetider. Om syv år er vi i 2030, et vippepunkt i klimakrisa. Tida er kort, både for jorda og oss besteforeldre. Imidlertid, nød lærer naken kvinne å spinne og sulten mann å så, så la oss gi barnebarn trua på at selv om vi har ei vanskelig og krevende tid foran oss, så kan vi klare dette også — hvis vi tar de riktige avgjørelsene.