Snart skal budsjettet for 2023 vedtas i Senja kommune. Posisjonspartiene Høyre, Senterpartiet, Frp og KrF har ingen åpenbare løsninger på det uføret de har styrt ny-kommunen inn i. Oppstarten av Senja kommune var preget av en prosjektleder (som senere skulle bli rådmann) som sammen med et par av ordførerne fra gammel-kommunene — reiste rundt i kommunen og lovde befolkningen at alt skulle bli bra.

Ganske raskt skjønte man at verken rådmann eller ordførerne hadde spesielt god kontroll over ståa. Etterlønnskandale, lederlønnskandale og økonomisk sjokk var fasiten etter første driftsår. På toppen av dette fikk vi en pandemi i fanget. Akkurat den skal jeg ikke bebreide dem for.

Den seneste tida har vi sett at ordfører Tom-Rune Eliseussen i tospann med rådmann Hogne Eidissen, sammen har kjempet med nebb og klør mot regjeringen i saken om grunnrenteskatt. En beskatning av oppdrettsnæringa som kan komme Senja kommune til gode i overskuelig fremtid. I stedet for å kjempe for å forbedre innretningen av skatten, har fokuset vært på å beskytte en allerede lukrativ næring.

Så kommer budsjettet og rådmannens framlegg av den økonomiske situasjonen. Fasiten er klar. Vi skiller oss ut med et ekstremt høyt fravær. Andre kommuner rundt oss har et betydelig lavere fravær enn oss. Løsningen blir i overkant enkel. Posisjonspartiene setter av penger til en prosjektstilling som skal ha halvårseffekt i 2023. Besparelse èn million kroner første år.

Nå er det på tide at rådmannen legger bort floskelen «men hva om det går bra?»

Omtrent samtidig som dette kommer resultatene av kommunens ti-faktorundersøkelse til alle ansatte i kommunen. En undersøkelse som er så vag og generell at man ikke kan dra noe særlig med kunnskap ut av den. Det er ingen spørsmål om den øverste ledelsen i kommunen, for eksempel. Kun nærmeste leder. På den måten unngår man elegant en helhetlig evaluering av de ansattes holdninger til arbeidsgiver.

Så hvorfor har vi så mye fravær i kommunen? Hvorfor opplever enkelte enheter langt over 12 prosent fravær? Er vi interessert i å finne de korrekte svarene på dette, eller har noen en formening om at svarene er for ubehagelige? Kan det skyldes for lav bemanning? Kan det skyldes dårlig ledelse? Kan det skyldes manglende tilhørighet og stolthet over egen arbeidsplass?

Det er disse svarene jeg mener vi bør få på bordet. Det er vel og bra at man ansetter en person i en prosjektstilling, men om dette er tenkt som en slags «trivselsleder» blant de ansatte i kommunen, så er jeg redd for at vi er like langt.

Kay Erling Ludvigsen Foto: Stein Wilhelmsen

Pisk eller gulrot, da? Noen hevder at de ansatte i kommunen har dårlig arbeidsmoral. Jeg nekter å tro på at svaret er så enkelt som det. Jeg tror nemlig at løsningen er mye mer omfattende og krevende enn det posisjonspartiene i kommunen tror. Jeg mener det kan handle om oppgitthet over egen arbeidsgiver, dårlig eller ingen ledelse (både administrativt og politisk) og for lav bemanning.

Nå skal det kuttes ytterligere i tjenestene til kommunen. Mye på grunn av at politikerne har vedtatt alt for høye investeringer på kort tid. Blant annet til Klubben og Salmar. Det betyr at stoppeklokka må frem oftere i skole, barnehage og helseomsorg. Om man ikke tar inn over seg den dype krisen Senja kommune faktisk er inne i — så vil det bare bli verre.

Nå er det på tide at rådmannen legger bort floskelen «men hva om det går bra?», og tar dette problemet på alvor — sammen med politikerne. Både de i posisjon og vi i opposisjon. Det er kun gjennom bred og konstruktiv dialog at vi kan komme oss ut av dette uføret, og da må også de ubehagelige svarene på bordet!