Norsk politikk i endring

Etter å ha vært sentral i norsk politikk i mange år, er KrF satt på sidelinja. Det er et resultat av valget sist høst. Velgerne fant ikke KrF relevant og stemte på alternative partier. Det må respekteres. Partiet er nå i gang med fornyelse. Vi tror det norske folk etter hvert vil savne KrF og dets standpunkter i Stortinget.

Den nye regjeringa med Støre som statsminister har fått en tøff start. Pandemien var der fra før, mens strømkrise og intern uenighet i regjeringa har kommet til og blitt et stort problem. Hvor lenge kan Støre klare å styre landet med ei regjering som har mista all tillit i folket?

For utenforstående virker det som om samarbeidet i regjeringa ikke er godt. Hurdalsplattformen er grunnlaget, men der har ikke SV satt sitt bumerke og de står fritt til å støtte eller avvise regjeringas forslag. Det ser ikke ut til å hjelpe at regjeringa kommer med endringer i politikken i forhold til det Solberg-regjeringa stod for.

Strømregninga, spesielt i Sør-Norge , er folk rasende på. Og her gjør regjeringa svært lite. Jeg ser at makspris på strøm er avvist. Det er egentlig et tankekors at velgerne også i nord svikter regjeringa. Det må bety at det ikke er bare strømkrisa som betyr noe.

Men regionreformen skal reverseres , koste hva det koste vil. Jeg tror det ville vært mye bedre med en reparasjon istedenfor en revers. Når tid skal administrasjonen i Troms og Finnmark få lov til å jobbe? Hittil har stort sett tida blitt brukt til de mange politiske krumspring som må til i reservasjonsprosessen. Jeg har stor medfølelse med de ansatte!

Fra mitt ståsted er det naturlig å fokusere på de endringer som er kommet og som kommer fordi KrF har liten innflytelse på dagens politikk. Jeg tenker på friskolepolitikken, private barnehager, abortlov, tros- og livssynspolitikk, skroting av Fritidskortet, reduksjon av skattefradrag for frivillige gaver, flyktningepolitikken, bistandspolitikken, rusreformen. Dette er bare noen av de områder som endres etter at KrF gikk ut av regjeringa. Vi i KrF er skuffet over at Sp ikke har klart å sette ned foten i flere av disse sakene.

Regjeringa med Ap og Sp er avhengig av SV, og vi ser at politikken har dreid betydelig til venstre allerede. Det må påregnes at Rødt, med økende oppslutning, vil presse politikken ytterligere til venstre. Er det dette det norske folk vi ha? At Rødt går frem er nok mer i protest enn reelt når folk får satt seg inn i hva Rødt står for politisk. For vi vil vel ikke ha kommunisme inn i norsk politikk?

Når venstresida vokser, ser vi at valgfriheten blir mindre. Han stat skal styre det meste. Hvorfor skal ikke folket få lov å velge?

Det er krise på enkelte områder innenfor helsevesenet, mens private institusjoner har ledig kapasitet. Er det ideologiske skylapper som hindrer gode løsninger? Mange av de private institusjoner drives av ideelle organisasjoner, og stiftelsen og lever fjernt fra milliardærene.

Kristelig Folkeparti er i gang med en snuoperasjon, og kommer sterkt tilbake! Dette i erkjennelse av at det må skje endringer. Selv om partiet nærmer seg hundre år, trengs kristendemokratene fortsatt i norsk politikk!