FN er klar på at verden trenger mer protein fra havet. Det nasjonale nettverket for torskeoppdrett tror dette gjøres best gjennom havbruk her i Norge. Her hvor vi har mest kunnskap, best forvaltning og mest omfattende krav til drift og bærekraft.
Det er fascinerende å observere at et parti som Tom Arne Nylund representerer, med et slagord som «For utvikling, ikke avvikling», ikke ser paradokset med det han skriver i sitt debattinnlegg i Folkebladet 27.04.23.
Utvikling — ikke avvikling, men…
En ny, ung næring med et enormt potensial for verdiskaping og helårige arbeidsplasser langs kysten, møter det samme strenge regelverket som laksenæringen og forvaltningen har utviklet i over 40 år. For at torskenæringen skal kunne lykkes med den pågående satsingen, er det sentralt at det må være rom og anledning for utvikling, forskning og litt tålmodighet.
Torskenettverket ønsker en faktabasert dialog og debatt om næringen velkommen. Ingen aktører innenfor torskenæringen er bekymret for mer åpenhet. Tvert imot, vi ønsker det, og har ved flere anledninger invitert til besøk slik at de som ønsker å få oppdatert kunnskap om næringen og hvordan vi driver, kan få se det med egne øyne.
I mellomtiden anbefales det å besøke nettsiden til Torskenettverket, hvor mange av spørsmålene rundt torskeoppdrett blir besvart fra næringens side. Det er også anledning til å kontakte forvaltningen for å få oppdatert informasjon om status i næringen.
Nylund håper at udokumenterte påstander og særdeles misvisende og feilaktige beskrivelser av næringen skal invitere til reflektert og nyansert debatt om torskeoppdrett. Vi er usikker på om det er rett oppskrift. All næring har et fotavtrykk, enten det er petroleum, havbruk, landbruk, fiskeri, metallindustri, reiseliv eller kraftproduksjon. Vi er avhengig av at disse næringene eksisterer, drifter ansvarlig og utvikler seg i takt med økt kunnskap og forventninger fra samfunnet.
Selv om det kun er én torskelokalitet som driftes i dag mellom Helgeland og Kirkenes, håper vi at også torskeoppdrett kan bidra til den positive utviklingen vi ser i Senja-regionen og i Nord-Norge
KIME Akva og torskenæringen har vel aldri påstått at man har alle svarene i dag på hvordan næringen kommer til å utvikle seg fremover. Forskning er sentralt for utvikling. Samtidig er det viktig å lære av og korrigere feil, og at driften reguleres slik at naturmangfoldet ivaretas. Det er likevel ikke slik at vi famler i blinde.
Kjønnsmodning er svært uønsket fra næringens side. Gjennom daglig drift over flere år og i takt med biologisk og teknologisk utvikling, har næringen kommet svært langt i å forstå arten vi har i merd og blant annet metodikk for å unngå kjønnsmodning. Nå har en av medlemsbedriftene i Torskenettverket lykkes med å unngå modning ved bruk av lys for sin produksjon.
Vi har også sammen med Havforskningsinstituttet etablert protokoller for å overvåke fiskens gonadeutvikling gjennom produksjonssyklusene. Det gir oss kontroll og handlingsrom for avbøtende tiltak i god tid, på lik linje som lakseoppdretterne overvåker lusenivåer. Dette er, og vil være, et kontinuerlig arbeid, sammen med utstyrsutvikling og inspeksjonsrutiner for å minimere risiko for rømming.
Havbruksnæringen er meget kompleks og tverrfaglig. Når KIME Akva og Torskenettverket mener at vi må øke kunnskapen i befolkningen om hva vi holder på med, så er det fordi vi ser at svært mange danner sine inntrykk og konklusjoner basert på feilaktig eller mangelfullt grunnlag. Det være seg utslipp av næringssalter, kysttorskens ve og vel, kvalitet på fisken, forvaltningsoppfølging og tildelingsprosesser, rømmingsforebygging eller driftsopplegg.
Alle disse forholdene er premissgivere for næringens omdømme, og er flittig og misvisende brukt hos de som ikke ønsker næringen velkommen. At gjentakende feilaktige påstander blir stående igjen som etterlatt inntrykk hos lesere skaper usannheter som vi ønsker å møte med kunnskapsformidling og gjennomsiktighet.
Som en kuriositet kan det også nevnes at norske oppdrettsanlegg beslaglegger ca. 600 kvadratkilometer med havareal. Dette inkluderer fortøyninger og ankerfester. På overflaten er det kun 100 kvadratkilometer som beslaglegges. Til sammenligning er Andøya rundt 420 kvadratkilometer, eller litt mindre enn godseier Løvenskiolds eiendom i Nordmarka.
På dette arealet produserer næringen 1,5 million tonn med rund fisk. Norsk landbruk benytter ca 6.700 kvadratkilometer og produserte i fjor ca. 360.000 tonn kjøtt (fjørfe, gris, sau, storfe), altså en firedel av produksjonen på sjøsiden på 11-12 ganger arealet. Havbruk er med andre ord en svært plasseffektiv næring for å produsere sunn og god mat!
Havbruk og fiskeri er blant de viktigste næringene i Senja kommune, og en rekke andre kommuner langs kysten. Det er investert milliarder i Senja-regionen med mål om å skape en varig og trygg bærebjelke for fremtiden og de som bor her. Arbeidsplasser og verdiskapning er nøkkelen til befolkningsvekst, bolyst, samfunnsutvikling og sosiale tilbud.
Våre medlemsbedrifter er opptatt av positiv utvikling, og å skape en varig næring som ivaretar våre omgivelser og ikke minst kysttorsken i havet. Dette er en forutsetning for å lykkes, samtidig som vi har et ansvar for å skape ringvirkninger til leverandørnæringen, hvitfiskindustrien og samfunnet rundt oss.
Selv om det kun er én torskelokalitet som driftes i dag mellom Helgeland og Kirkenes, håper vi at også torskeoppdrett kan bidra til den positive utviklingen vi ser i Senja-regionen og i Nord-Norge. Da er vi avhengig av at det åpnes for flere lokaliteter i kystsonen vår, og at vi har støtte i befolkningen, politisk ledelse og forvaltning for å få lov til å utvikle denne næringen videre.
Vi håper nå at INP tar imot invitasjonen til å besøke medlemsbedriften vår KIME Akva på Finnsnes, hilse på deres ansatte og se hvordan torskeoppdrett gjøres i praksis. Det gjelder forøvrig også alle andre som er interessert i hva næringen driver med.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her