Å følge et fotballag har blitt en påkjenning, fordi alle de beste spillerne knapt lykkes der de er, før de forsvinner. Salg av gode spillere presenteres som en suksess, men ses på som en nedtur blant mange av de vanlige folkene som følger klubben sin.

Siden engelske aviser på 1960-tallet oppdaget lesernes interesse for overgangsstoff har mye skjedd. Det som egentlig startet som en tilfeldighet i en periode av året hvor det ikke ble spilt kamper, har nesten blitt hovedfokuset både i sosiale medier og hos oss i mediene.

Det skrives, snakkes og synses året rundt i alle tilgjengelige kanaler. Man kan av og til få seg til å tro at slike spekulasjoner får større oppmerksomhet enn de 90 minuttene som alt dette i realiteten kretser rundt.

All denne viraken skjer ikke uten grunn. Fotballen har kommet dit at evigvarende lojalitet må vike for personlige ambisjoner og penger. Det er ikke lenger godt nok å være i én klubb hele karrieren.

Sigurd Rushfeldt, den største legenden av dem alle i TIL-historien, spilte for Norge mot Italia i VM sommeren 1994. Han ble værende på Alfheim i to og et halvt år etterpå.

I dag et helt utenkelig scenario. En spiller av hans potensial og kaliber ville trolig vært solgt allerede vinteren før 1993-sesongen, et snaut halvår etter at han debuterte for Gutan, legger man dagens standard til grunn.

De aller fleste klubbene må derfor gjøre det åpenbare, selge spillere for mest mulig penger. TIL er åpenbart langt nede på rangstigen, og de aller fleste er kjente med klubbens mangeårige økonomiske problemer.

Da jeg satt på tribunen rundt lunsjtider tirsdag, så jeg TIL komme gående inn i Skarphallen for 2023-sesongens første trening. Underveis og etterpå var mye av det som ble snakket om på iTromsøs direktesending spekulasjonene rundt hva slags spillere som var på vei inn, og aller mest August Mikkelsen, TILs per i dag største salgsobjekt, og at han skal ut og til hvem og hvor mye penger.

Ikledd rød treningsdrakt ble han intervjuet om interessen fra svenske Hammarby etter at økta var over, og kunne som sant er ikke si spesielt mye. I skrivende stund har det ventede budet fra Sverige heller ikke kommet.

Om TIL selger Mikkelsen i løpet av kort tid eller ei, klubben setter sin stolthet i å være en utviklingsklubb som får opp unge spillere og selger dem videre opp i systemet. I TILs nåværende situasjon er de helt avhengige av salg av sine beste spillere, og jeg forstår godt at både sportssjef Lars Petter Kræmer-Andressen og daglig leder Øyvind Alapnes strør om seg med godord om hvor bra de har lyktes i vinter. Tross alt er både Warren Kamanzi og Eric Kitolano solgt for totalt et sted rundt 12 millioner kroner.

Samtidig er nye spillere på plass, som forhåpentlig skal utvikles på samme vis. Kanskje det går, kanskje ikke.

Problemet med hele dette fokuset på å selge spillere, som vi i mediene, meg selv inkludert, er så ekstremt opptatt av, er at det for verken supportere eller mer perifere fans ikke er spesielt sexy eller lojalitetsbyggende. Jeg vet ikke om noen som følger et fotballag på grunn av at laget deres til enhver tid skal selge sine beste spillere. De ser tvert imot på TILs suksess-salg som en mulig trussel for en dårlige tabellplassering, i verste fall nedrykk.

Tvert imot er det ønsket om å se gode spillere på sitt eget lag prestere over tid, uten at det bare blir en salgsplakat for at vedkommende raskt skal videre.

Ta 17 år gamle Runar Norheim, som regnes som det neste store TIL-talentet. Han er så bra at han trolig vil starte drøssevis av kamper, og fort kan bli seende på som August Mikkelsens erstatter. Personlig tror jeg det kan skje allerede i 2023. «Problemet» her er bare at det vil bli spekulasjoner og interesse etter bare noen få gode kamper på øverste nivå. Klubber på hylla over TIL vil kjøpe spillerne yngst mulig, slik at de selv kan utvikle Norheim, i stedet for å kjøpe et ferdig – og dyrere – produkt om tre-fire år. Nylig fikk jeg presentert scenarioet at han kan komme til å forsvinne allerede til sommeren, antakelig ikke helt.

Det er lett å bli fanget i en illusjon om at så lenge TIL bare selger spillere, så ordner alt seg, spesielt for dem som jobber tettest med dette.

Jeg tror selvsagt ikke at utviklingen noen gang kommer til å endre seg, men det ser likevel ut som at jakten på unge spillere bare vil bli enda mer ekstrem. Men at flere av de få profilene TIL har hatt de siste 10 årene har forsvunnet relativt raskt, er nok med på å forklare at oppslutningen fra publikum har vært svært nedadgående.

Gaute Helstrup har ingen enkel jobb. Han og klubben trenger noe mer sexy å selge ut enn at TIL bare skal sende sine største profiler på dør. Det betyr i praksis resultater og kanskje et og annet europaeventyr.