Hvem hadde trodd at nettopp Husøy skulle komme i en skvis som setter eksistensen til hele fiskerisamfunnet på yttersida Senja på spill? På øya der statsministre, fiskeriministre og den ypperste politiske elite i Norge i over 30 år har stått på kaikanten under Husøydagan og lovprist nettopp denne øya, verdiene som skapes og den enorme utviklinga som har skjedd de siste tiårene, med fiskeriflåten, oppdrett og Br. Karlsen som motorer og samfunnsbyggere.
Det hersker ingen tvil om at Husøys framtid og utvikling står og faller på at dette prosjektet blir gjennomført
Husøy har lenge hatt behov for mudring og dypere havn, fordi båtene er blitt støtte og stikker dypere. Staten har nå overtatt ansvaret for de norske fiskerihavnene, etter at fylkeskommune de siste årene etter manges mening har forsømt sitt eieransvar. Derfor følte husøyværingene seg trygge på staten ville være selveste garantisten for at mudringa til en pris på 77 millioner kroner endelig ville bli gjennomført. Nå skjer det motsatte, og det har skapt sjokkbølger på øya og langt inn i det politiske miljøet i Senja og i fylket.
Null kroner til Husøy havn: – Redd for fremtiden til bygda
Staten sier nei. Først avslo Kystverket ei bønn fra Senja kommune om å prioritere utbedring av Husøy havn. Men etter både utstrakt lobbyvirksomhet og politiske signaler fra sentralt hold, trodde både lokalpolitikere og fiskeriaktørene på Husøy at bevilgninga ville falle på plass da det reviderte nasjonalbudsjettet ble lagt fram sist uke. Resultat: Null kroner. Tilbake sitter hele fiskerisamfunnet lamslått og utslått.
«Jeg er helt overgitt! Det er nesten et hån mot distriktet den beskjeden vi har fått nå», sa daglig leder Rita Karlsen i sjømatkonsernet Br. Karlsens da Kystverkets nei ble kjent. Og da revidert nasjonalbudsjett kom, ble hun helt lamslått. Husøyværingene er kjent for å være kjeftsterk og hardhudet, og fiskerifolket på yttersida har vært ute en vinterdag før. Men nå er de helt satt ut.
Br. Karlsen har investert voldsomt i alle ledd i sjømatkonsernet på Senja, men aller mest på hjemmebane på Husøya. De bygger nå et nytt produksjonsanlegg for hvitfisk til 200 millioner kroner. Andre deler av anlegget er kraftig modernisert. Det som en gang var et konvensjonelt fiskebruk framstår i dag som en hypermoderne produksjonsfabrikk som skaper et bredt spekterav sjømat, svært mye av det er ferdigprodukter som er klar for både et nasjonalt og internasjonalt marked. Akkurat slik fiskeriministre og toppolitikere i Norge har ønsket i fiskerinæringa, en retning som går fra å være råvareleverandører til å foredle ferdige produkter til konsum.
Men neste steg i denne utviklingen er bedre havneforhold. Husøy havn er så grunn at større fiskebåter må vente på flo sjø for å kunne levere fangsten. Mudring av havna er første fase i prosjektet, og har en prislapp på 77 millioner kroner. I andre fase av prosjektet skal moloen flyttes slik at havnebassenget blir større, og det skal etableres næringsarealer både på øya og på landsida. Totalt har prosjektet en prislapp på 250 millioner kroner.
Kommunen vil legge ut for utgiftene til mudring på Husøy: — Prekært å komme i gang med prosjektet
Det hersker ingen tvil om at Husøys framtid og utvikling står og faller på at dette prosjektet blir gjennomført. I Nasjonal Transportplan er ikke Husøy havn inne i varmen i planperioden som strekker seg fra 2025 til 2036. Husøy-profil og lokalpolitiker Rolf Bjørnar Tøllefsen slår fast at det er alt for lenge å vente, og at med en slik tidshorisont vil løpet være kjørt for Husøy. Og Tøllefsen treffer spikeren, kanskje bokstavelig talt i kista, når han formulerer at det er nok av eksempler på at fiskerihavnutbygginger her nord har kommet for seint, så seint at fiskeflåten nærmest er radert ut når utbyggingen er gjennomført.
Husøy har 300 innbyggere, og på øya eksporteres det årlig sjømat for én milliard kroner. Noe lignende finner du ingen andre steder i Norge. Det er investert to milliarder kroner i fartøy og kvoter som er hjemmehørende på øya, og Br. Karlsen står for investeringer i bygg og anlegg for 700 millioner kroner. Husøy fortjener ingen særbehandling av den grunn, men fortjener ei ny havn fordi det på sikt vil være lønnsomt for storsamfunnet — det er rett og slett et økonomisk bærekraftig prosjekt. Det har ikke alle havneutbygginger i Norge vært. Samfunnet Husøy har vist at de skaper verdier som kommer staten til gode. Da må staten ta sin del av ansvaret.
I Senja kommune lanseres tanken om å forskuttere de 77 millionene det handler om, og ordfører Tom-Rune Eliseussen fra regjeringspartiet Sp mener det vil være en klok beslutning som uansett må hvile på en statlig garanti. Kommer garantien på plass er det ingenting å tenke på.
Så kan vi i mellomtida håpe på at det kommer en bevilgning i statsbudsjettet for 2024. I august er det klart for årets Husøydager, midt i den heteste valgkampen. Det vil være politisk harakiri for representanter for regjeringspartiene å stå med mikrofon på kaikanten uten å ha lovnader å komme med til dette spesielle kystsamfunnet.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her