HYTTEBYGGING: – Det er et krevende og viktig arbeid som berører alle i Senja kommune. Det å ta i bruk uerstattelig natur til hyttebygging og friluftsformål krever en god begrunnelse, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB/illustrasjonsfoto

Dette blir resultatet dersom foreslåtte arealstrategi legges til grunn. Strategiendringen bryter radikalt med tidligere praksis, hvor fradeling av tomt og bygging av enkelthytter har vært rådende. Utbyggingen har fram til i dag skjedd gradvis over flere tiår.

For ordens skyld er formuleringen i den nye strategiplanen som følger: «Fritidsbebyggelse skal i størst mulig grad skje i felt og i allerede avsatte områder».

På byråkratspråket betyr formuleringen «størst mulig grad» at oppføring av enkelthytter ikke tillates. Dersom det er ønskelig at eksisterende hytteområder skal fortettes må det i alle fall gis rom for bygging av enkelthytter, og dette bør framgå i strategidokumentet. Det savnes også en definisjon av hva et hyttefelt på Senja skal være. Hvis ikke, vil det framkomme unødvendige uklarheter og føre til ufred og spetakkel.

Store hyttefelt er en lettvint løsning som Senja kommune må avstå fra

Etter den nye strategien skal hyttebygging i størst mulig grad skje på samme måte som for boligbygging, dvs. i felt, med samme infrastruktur, vei vann og kloakk, renseanlegg, parkering, internett osv. Unntaket er gatelys. (Utelys på hytter ute i naturen burde vært strengt forbudt.) Hvorfor strategien er endret så vidt dramatisk må kommunen selv svare for. Det er imidlertid nærliggende å tro at motivet er arbeidsbesparelse og økonomisk gevinst for kommunen.

Den er neppe bygd på faglige, gode miljømessige vurderinger. Strategiendringen betyr i praksis at hytteutbygging flyttes opp til de profesjonelle utbyggingsaktørene som har ressurser og økonomisk ryggrad til å gjennomføre sine planer som omfatter kjøp av grunn, feltarbeid, grunnundersøkelser, innleie av fagfolk til utarbeidelse av detaljplanlegging osv. For at dette skal bli lønnsomt for utbygger, må det planlegges for flere titalls hytter i tilsvarende store hyttefelt.

Hytter er i tillegg blitt et populært investeringsobjekt, fordi verdien stiger hele tiden. I tillegg er hytta blitt et yndet utlånsobjekt for bankene fordi rentemarginen er høy og risikoen for tap er lav. I tillegg synes nok mange av grunneierne at salg av hyttetomter er lettjente penger og dermed fristende som følge av høy pris og rask gevinst. Alt dette driver tomteprisene i været, og gjør at hyttedrømmen blir mer og mer urealistisk for «folk flest». Dette er utviklingstrekk som det er all grunn til å protestere mot. Spørsmålet er om folket ønsker en utvikling av store hyttefelt, der motivet er avkastning for utbygger og ikke oppfylling av hyttedrømmen for innbyggerne.

Det å flytte fra et boligfelt og rett inn i et hyttefelt høres unektelig lite attraktivt ut.I 2020 var det ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) 2432 hytter og fritidsboliger i Senja kommune.I tillegg er det anslått en «tomtereserve» på mer enn 1500 tomter. Spørsmålet som er naturlig å stille seg er om Senja kommune er i ferd med å utvikle seg til en hyttekommune på bekostning av miljøet og naturmangfoldet?

For å sette dette i perspektiv, kan det opplyses at det i 2011 var1664 bebodde boliger i de tre minste, sammenslåtte kommunene. I dag er antakelig bebodde boliger enda færre og antallet med hytter er økt. (Denne statistikken opphørte etter 2011).

Arealvurderinger er faglig utfordrende og naturlig nok tidskrevende. Dette må vi bare akseptere, også i kommuneforvaltningen. Det skal ikke være mulig å gjennomføre et grundig arbeid på ett år.

Ett av kjernespørsmålet er hvordan vi ønsker at Senja kommune skal framstå og vises forframtida og for våre etterkommere? Det høres logisk ut å utnytte tomtereservene forinnplassering av enkelthytter i stedet for å satse på store hyttefelt. Det må uansett kartleggeshvilke område som er utbyggingsklare og der kravene i naturmangfoldloven er oppfylt.

Enkelthytter oppført i bygder der det er nødvendig infrastruktur og hvor folk bor og ferdes, viloftest være til mindre skade for naturmangfoldet enn store hyttefelt. I slike områder har detover tid dannet seg et adferdsmønster med stier, som hyttefolket også kan benytte. I enkelteområder av kommunen kan dessverre metningspunktet på hytteområder være nådd ellerallerede oversteget. Dette må det tas hensyn til i arealplanen. Belastede eller overbelastedeområder må kartlegges nøye.

Det gamle ordtaket om at «tar du den, så tar du den» er ikkeholdbart.Nedbygging og overbelastning av naturen og naturmangfoldet har utviklet seg til å bli nåtidasstørste problem. Derfor er føre-var prinsippet et avgjørende moment som må vektlegges høyt. Iverste fall kan noen av de mest attraktive naturområdene i kommunen bli ødelagt for alltid.

Eventuell overbelastning av naturmangfoldet er et kjernespørsmål som må utredes skikkelig. Vihar lett for å overse det faktum, at alle levende dyr og organismer også er «innbyggere» ikommunen og har krav på beskyttelse og gode levevilkår. Det er ingen grunn til å tro atinnbyggerne i Senja kommune ønsker seg Oslofjord- eller sørlandstilstander.

Problemstillingene er mange og kompliserte. Innleie av fagkunnskap på flere naturfagligeområdet er ikke bare ønskelig men helt nødvendig og bør være en selvfølge.

Man kan ikkeforvente at kommunens administrasjon, eller politikere for den del, skal kunne dekke alle deviktige fagfeltene som må utredes i forbindelse med en arealplan. Dersom kommunen innvilgermidler til en næringsplan, må den også kunne ta seg råd til å bevilge midler for å utvikle ennaturmangfolds- og arealplan med best mulig faglig forankring og størst mulig troverdighet. Deter ikke tilstrekkelig å fatte alle arealplanreguleringer på tilgjengelige fagkilder, da disse i sværtmange tilfeller ikke er oppdaterte, eller tilstrekkelig lokalt baserte.Freda områderSenja kommune har status som nasjonalparkkommune.

Foruten Ånderdalen nasjonalpark er deti kommunen etablert flere naturreservater, landskapsvernområder, marine verneområder ogkulturlandskap. For de to første kategoriene er det svært viktig å ivareta randsonene. Det haraldri vært meningen fra sentrale myndigheters, eller fagmyndigheters side at disse mestverdifulle områdene vi har i norsk natur skal omringes av hytter.

Største grunneier på Senja er Statsskog Troms. Statsetaten har kastet sine øyne på noen avdisse randsonene. Her har målsettingen vært å bygge ut store hyttefelt – noe det ikke har vært tradisjon for tidligere. Disse konkrete utbyggingsplanene er ikke forenelig med viktige bestemmelser i naturmangfoldloven, ei heller med målsettingene til sentrale fagmyndigheter.For å unngå slike fadeser i framtida, må det gjøres grep i arealplanen. Det mest nærliggende er eksempelvis:

1. Foreslå utvidelse av park eller reservater som grenser opp mot særlig utsatte, potensielle hytteutbyggingsområder …… eller,

2. Gjennomføre områdeplanlegging som alternativ. Plan- og bygningsloven har åpnet for at slike reguleringer kan og bør gjennomføres.

Det må understrekes at denne områdereguleringen vil finne sted på statsgrunn – som er folkets grunn – og burde derfor være uproblematisk å få til.

I motsatt fall risikerer vi at randsonene eller hensynssonene og våre mest verdifulle fellesarealer selges ut som hyttetomter der overskuddetsluses inn i statskassen. Dette kalles med fine ord for eiendomsutvikling. I praksis er det åfrarøve fellesskapet og lokalbefolkningen tilgang til naturressurser og i verste fall ødelegge fornaturmangfoldet.

Delplan for naturmangfoldKommunens samfunnsplan, som er vedtatt av kommunestyret, skal være retningsgivende for all planlegging i kommunen. I samfunnsplanen står det bl.a.:-

• Senjasamfunnet bygger på bærekraft.

• Langsiktig og miljøvennlig miljøstrategi.

• Balansere behovene for bruk og vern av arealer og naturressurser.

• Disse målsettingene må konkretiseres og synliggjøres i naturmangfoldsplanen og anvendes i arealplanen.Det er vanskelig å se hvordan målene med arealplanarbeidet skal kunne nås, hvis ikke retningslinjene som framkommer i naturmangfoldsplanen er på plass.

Planarbeidet er visstnok sterkt forsinket. I verste fall kan arealplanen bli vedtatt før «naturmangfoldsplanen» blir behandlet og vedtatt. I så fall blir dette en arealplan uten forankring i naturmangfoldsplanen, med de konsekvenser det kan få.KonklusjonVårt ønske er at arealplanarbeidet får den oppmerksomhet det fortjener.

Det er et krevende og viktig arbeid som berører alle i Senja kommune. Det å ta i bruk uerstattelig natur til hyttebygging og friluftsformål krever en god begrunnelse. Store hyttefelt er en lettvint løsning som Senja kommune må avstå fra. La sektoren få tid til å utvikle seg i et naturlig tempo og på en faglig og god måte. Det vil våre etterkommere takke oss for.

Vi bør alle legge oss på minne at nesten alle arealinngrep er irreversible – det vil si at den opprinnelige naturen får vi aldri tilbake.