Politikere som beklager andres følelser

Endelig kom oppvasken etter Senja-ordfører Tom-Rune Eliseussens (Sp) avbrytelser av Gunn Knörr (SV) i kommunestyret 28.10.21. Dessverre brukte ikke ordføreren muligheten til å fullt ut beklage hendelsen som har satt kommunen i et svært dårlig lys.

«Jeg beklager at representanten opplevde å bli avbrutt», sa Eliseussen — og plasserte seg i den pinlige rekken av politikere som prøver vri seg unna egne tabber gjennom å plassere ansvaret på motpartens følelser. Trond Giske (Ap) prøvde det samme under konfrontasjonen rundt hans tafsende adferd, Sylvi Listhaug (Frp) tok en lik manøver før hun ble avsatt som justisminister etter å ha delt krenkende innhold. En holdbar beklagelse tar ansvar for egen adferd. Verken mer eller mindre.

Opptaket av den aktuelle hendelsen i Senja er sett av mange tusen, og har generert rystelse langt utover kommunegrensene. Vi så en irritabel og kranglete ordfører som kneblet representant Knörr fra å tale. Et alvorlig brudd på ytringsfriheten, kommunestyrets regelverk og normal folkeskikk. Reaksjonene mot ordføreren har vært harde, for dette var drøy kost. Likevel valgte han nå å forsvare hendelsen på bakgrunn av hva han trodde representanten kom til å si. Med andre ord har ordføreren verken tatt lærdom av saken eller forstått alvoret i folks protester.

Behovet for et bedre debattklima ble fremmet som en interpellasjon fra SV. Diskusjonen som fulgte var en av de bedre, til tross for ordførerens steilhet. Dette fordi de folkevalgte endelig drøftet saken åpent, uten å bare ha forhåndskonkludert bak en lukket dør. Samtidig avdekket debatten et blandet kunnskapsnivå rundt lederansvar og samarbeidskultur generelt.

For eksempel mente noen at hendelsen mellom representant og ordfører burde ha vært skværet opp på bakrommet. Men overtramp som skjer i et folkevalgt organ mellom to i ulike maktposisjoner er et offentlig anliggende. I stedet for å lukke øynene har medrepresentanter, media og befolkning en moralsk og demokratisk ansvar rundt å gripe inn samt kreve åpen opprydding.

Det skulle tatt seg ut om varslerne i Giske- saken ble bedt om å slutte å lage støy, og heller skvære opp med maktskikkelsen på bakrommet. I rikspolitikken ville man aldri akseptert den formen for konfliktløsning i saker som omhandler folkevalgtes demokratiske vern. Så lavt skal heller ikke lista legges på lokalt nivå.

Videre diskuterte Senja-politikerne tendensen til bruk av hersketeknikker, og at kjønn og alder virker inn på hvordan ordføreren svarer eller avfeier talerne. Her virket Eliseussen oppriktig plaget av anklagen som han overhodet ikke kjenner seg igjen i.

Jeg tror ham. På at dette ikke er noe han gjør bevisst. Man skal være temmelig langt ute på den antisosiale personlighetsskalaen om man med overlegg driver med kjønnstrakassering, avbrytelser og usaklige irettesettelser. Likevel skjer det. Forskningen slår stadig fast at hersketeknikker er et utbredt problem som i størst grad rammer kvinner.

Å tro at Senja kommunestyre, som har eksempler festet på opptak, skulle være et unntak, er et overraskende naivt standpunkt. Særlig da det også kom flere vitnesbyrd om problemet fra talerstolen.

En leders selvoppfatning er ikke et objektivt barometer på om stilen holder mål eller ikke. Vi så en ordfører som ikke tar kritikken til etterretning, i stedet forsøkte han redusere alvorligheten i hendelsen mot Knörr da han hevdet å ha avbrutt henne tre ganger, mens opptaket fremdeles viser fem avbrytelser før hun ga opp. I tillegg til Eliseussens manglende evne til å beklage, er det bekymringsfullt å se medrepresentanters tendens til å avfeie at krenkelser finner sted. Her holdt Senjalistas Elisabeth B. Rognli et viktig innlegg om å anerkjenne andres ståsted og opplevelse, selv om man ikke er utsatt selv.

Å undergrave andres erfaringer ligger nært både manipulasjon og usynliggjøring, hvilket ethvert arbeidskollegium virkelig skal passe seg for å lefle med.

Diskusjonen bragte likevel noe positivt med seg. Ordføreren skal legge til rette for mer opplæring rundt møtekultur og samarbeid. Det trengs. Vi så også en glimrende møteledelse under debatten av varaordfører Geir- Inge Sivertsen (H) som på en stødig, kompetent og vennlig måte bidro til trygghet og ro blant representantene. Varaordføreren kan med fordel bistå med denne kompetansen i mer utstrakt grad.

Et uventet innspill kom fra Louis Edvardsen (H), som etter selv å ha postet en bæsje-emoji om tidligere representant Jasmin Agovic-Nordaas, nå enten har fortrengt egen adferd eller rullet seg i dyp anger og selvinnsikt. For Edvardsen holdt et nyfrelst innlegg om hvor viktig det er at alle representanter oppfører seg på sosiale medier. At driten man levner der er å anse som partiets ansikt utad. Interessant. Håper representanten ikke bare har begynt et nytt og bedre liv, men også har beklaget den grove krenkelsen mot Agovic-Nordaas.

Senja kommunestyre er endelig i en prosess som kan føre til endringer. Men for å bli bedre må man anerkjenne at utfordringer finnes. Hersketeknikker, kjønns- og aldersdiskriminering eksisterer overalt, også innad i egen kohort. Det gjør også fortrengning, ansvarsfraskrivelse og dysfunksjonelle gruppedannelser, faktorer som hemmer utvikling.

Politikere er og skal være under lupen. Som kommunens øverste arbeidsgiver forventes det at de går seriøst inn ryddesjauen. Målet må være et bedre arbeidsklima der man vil og tør stå opp for hverandre, samt beklage når feil skjer. Samtidig har tilliten til en brautete og macho lederstil nådd bristepunktet. Senjaregionen er overmoden for en kvinnelig ordfører.