Foto: Trond Sandnes (tegning)

Krigen mot korona går inn i en ny fase. Vi går fra «total bekjempelse» — til å «leve med» den usynlige fienden. If you can`t beat them, join them — hvis du ikke kan slå dem, slå deg sammen med dem, er taktikken i stadig flere europeiske land. Tirsdag får vi vite om Norge er med på laget.

Det bør vi være. Det er klokt å lette på tiltak, gjenåpne samfunnet og la folk få trekke et lettelsens sukk. Når statsministeren og helseministeren tirsdag kveld skal peke ut hvor veien går nå, står de overfor en pedagogisk utfordring: Å forklare oss vanlige folk (for det er jo vår tur nå) at det er riktig å lempe på restriksjonene, samtidig som smitten når stadig nye høyder dag for dag, og at smittehelvetet trolig kommer til å vare langt ut i mars før toppen er nådd.

Men det finnes gode, logiske og fornuftige forklaringer på en slik krigsstrategi mot vår tids verste fiende. Vi skal (de fleste av oss) bli medlemmer av omikron-bevegelsen. Men fienden er blitt så svekket de siste ukene at den bokstavelig talt er til å leve med. Forskning, tall og grafer forteller oss at omikron ikke er farlig for de som er fullvaksinert og immun. Den store graden av vaksinerte i samfunnet gjør at sykdommen for de aller fleste fortoner seg som en mild forkjølelse. Til tross for nye smitterekorder daglig går antall innleggelser og alvorlige symptomer bare èn vei — ned.

Omikron danker ut farligere varianter, gjør store deler av befolkningen immun — uten at det går liv, unntatt i helt ekstreme tilfeller der underliggende sykdommer er utslagsgivende.

Utepils, levende musikk og festivaler hører sommeren til, men nå bør vorspielet begynne

I tillegg til det står vi igjen med èn stor risiko: At den høye smitterisikoen gjør at sykefraværet går opp og truer samfunnskritiske funksjoner, først og fremst i helsevesenet. Hittil har de strenge karantenereglene kommet på toppen og skapt helt absurde situasjoner der også friske mennesker har dagevis med sykefravær. Nå er karantenereglene endret og justert til et begripelig nivå — nå kan du til og med gå på jobb dersom den du sover sammen med plutselig blir smittet. Så nå er det bare å kjøre på med gjenåpning, trinn for trinn.

Danmark, Irland og Storbritannia har allerede tatt steget. Disse landene anser ikke lenger korona for å være en samfunnskritisk sykdom, men et vanlig virus på lik linje med en forkjølelse eller mild influensa.

Jonas Gahr Støre og Ingvild Kjerkol vil tirsdag neppe erklære full åpningsfest. Det er typisk norsk å være litt konservativ og tilbakeholdende, slik har det også vært i pandemien. Og Norge ligger litt etter de andre landene som nå åpner. Der er smittebølgen på vei ned, mens vi fortsatt er på vei opp mot skumtoppene. Derfor bør åpningen skje trinnvis, og festen bør arte seg som et vorspiel fram mot mars og våren. Men noe må skje nå.

MENINGSLØST: «Men i gigantiske og luftige Bardufoss storhall og Senja storhall (bildet) får ikke de som er over 20 år spille fotball — hvis ikke meteren holdes. Fotball er som kjent kontakt-idrett — å spille fotball uten kontakt er som å spille tennis uten racket». Foto: Steinulf Henriksen

Breddeidretten bør få åpne for fullt. Det er meningsløst at det er lov å samle hundrevis av mennesker i samme lokale til kultur- og idrettsarrangementer, men i gigantiske og luftige Bardufoss storhall og Senja storhall får ikke de som er over 20 år spille fotball — hvis ikke meteren holdes. Fotball er som kjent kontakt-idrett — å spille fotball uten kontakt er som å spille tennis uten racket.

Breddeidretten har betalt dyrt etter to lange nedstengninger og bare noen få måneder med normale tilstander siden mars 2020. Frafallet er stort, og flere klubber har trukket seg fra seriespill. De som er med først og fremst for å ha det gøy, og ikke for å vinne, synes ikke det er så gøy lenger, og slutter. Det er katastrofalt for en lang rekke idrettslag, spesielt i nord, der rekrutteringen tynn og det å stille fullt lag kan være en kamp i selg selv.

Regjeringen bør også sørge for lettelser som gjør at serveringsbransjen, utesteder, kulturlivet og reiselivet for fullt kan starte gjenreisningen. Noen aktører har flatet helt ut, noen er i knestående — men felles for alle er at de vil opp og stå så snart som mulig. Utepils, levende musikk og festivaler hører sommeren til, men nå bør vorspielet begynne slik at landets dyktige kulturarrangører kan starte planleggingen for fullt. De trenger et signal fra myndighetene — nå!

Vi kan leve med pandemien — men ikke uten trivsel og sosial omgang.