Mattilsynet og rovviltnemnder ut - dyrevern inn!

Vi hører om grusomme tilstander i fjøsene med store dyrelidelser, bønder som får advarsler, men hvor tragediene bare fortsetter uten at bonden får noen konsekvenser å snakke om. Rovdyrene våre skytes til utrydding med statens velsignelse. Naturen vår hogges vekk og bygges ned. Dyrs og naturs rettsvern uthules mer og mer med endringer i naturmangfoldloven og dispensasjoner i kommunene. Dette må endres.

Mattilsynet bør fratas oppgaver knyttet til dyr. Dyr er ikke (bare) mat. Dyr hører ikke til under et mattilsyn. Folk i Mattilsynet har sluttet i jobben sin av samvittighetsgrunner fordi de ikke har fått utøve tilsyn av dyra, enda de vet at det pågår omsorgssvikt av dyr hos navngitte bønder og andre dyreeiere. Den samme bonden blir tatt igjen og igjen, men får likevel lov til å fortsette å ha dyr.

Vi må ha strengere strafferammer for dyremishandling og vanskjøtsel og straffene må effektueres. Vi må ha et eget dyrevelferdstilsyn som overvåker og følger opp og som kobler inn dyrepolitiet ved brudd på dyrevelferden. Dyrepoliti må implementeres i alle distrikter og gis romslige rammer og ressurser. Lovene for dyrehold må endres vesentlig slik at dyra får et optimalt liv mer på sine egne premisser og slik at de får et strengere vern.

Vi må ha en naturklagenemnd eller naturdomstol hvor saker som dreier seg om dyr og natur blir prøvd av en nemnd bestående av fagfolk, mennesker med spisskompetanse på området. Rovviltnemndene må vekk, der passer bukken havresekken og de har vist seg uskikkede til å bevare våre rovdyr.

Vi må stoppe all jakt til viltbestandene har regulert seg i balanse og deretter må det kun være avlivning i svært begrenset omfang hvis uunngåelig og alt annet er prøvd. Vi må få lovpålegg om å hjelpe dyr i nød. Utopi? Eller en helt nødvendig kursendring? Hvem er vi hvis vi fjerner oss fra naturen? Hvis vi tingliggjør dyr? Hvis vi ikke har empati for dyr og natur? Hvor er vi på vei da, hvis dette får fortsette?