Smerte er en viktig funksjon for å unngå skade. Nye studier tyder på at insekter føler smerte. Snegler har et nervesystem, og ved skade trekker de seg sammen og kan skille ut opioider, som har en smertelindrende effekt. Det tyder på at de også føler smerte.
Dette bør folk ha i tankene når de bekjemper brunskogsneglen. Midler som har en etsende eller uttørkende effekt, samt stikking med skarpe gjenstander, fører til en langtrukken død. Kutting i to kan gi rask død, men bare hvis det skjer rett bak følehornene, nærmest mulig hodet.
Godkjente sneglemiddel tar livet av alle sneglearter, også de stedegne, som er nyttige for hagen. Sneglene står for cirka 40 prosent av nedbrytingen av dødt plantemateriale, og de er også en viktig næringskilde for insekter, fugler og andre dyr.
Med utstrakt giftbruk i hager, jordbruk og veikanter tar vi også livet av mengder av pollinerende insekter
Ved å la en del av hagen være natureng, kan man lettere holde brunskogsneglen unna bed og grønnsakshager. Samtidig tilrettelegger man for sneglenes naturlige fiender. Flere arter spiser snegler og/eller snegleegg, blant annet biller, tusenbein, kråker, skjærer, stær, meiser, grevling og pinnsvin.
I flere år er det blitt slått alarm om at mange pinnsvin dør med symptomer som kan tyde på forgiftning. Ulovlig sneglegift har vært antydet som årsak. Med utstrakt giftbruk i hager, jordbruk og veikanter tar vi også livet av mengder av pollinerende insekter. I vår krig mot naturen rammer vi også oss selv.
Vi er med vår import årsak til at brunskogsneglen er blitt en del av norsk fauna. Selv om den er en uønsket art må vi ikke glemme at alle dyr er verdt respekt, og ingen dyr fortjener lidelse. Det er viktig å velge de mest skånsomme metodene, og helst unngå å skape ubalanse i det økosystemet som hver hage bør være.