Har Senja kommune en helsepolitikk?

I Folkebladet 4. september 2019 forteller Tom-Rune Eliseussen om sine tanker for hvordan fastlegeordningen kan utvikles og forbedres, og at dette må skje gjennom flere hjemler til den kommende Senja kommune.

Sett i etterpåklokskapens lys er det vanskelig å oppfatte dette som annet enn tomme valgløfter. Senja kommune har på ingen måte klart å møte en allerede i 2019 alvorlig utvikling innenfor fastlegeordningen på en måte som har klart å trekke til seg nye leger. I dag er ca halvparten av fastlegestillingene besatt av vikarer, og det er ikke tegn til at det skal bli bedre.

Slik situasjonen er i dag er man nødt til at bruke vikarer, ellers ville fastlegeordningen bryte sammen. Vikarlegene er langt overveiende unge utenlandske leger. De gjør en god jobb ut fra de forutsetninger de har, men krever omfattende veiledning og supervisjon. Denne oppgave faller på de eksisterende fastleger, og medfører en betydelig ekstra belastning på de.

Når Senja kommune nå ønsker å innføre en nordsjøturnusordning for to nye stillinger, skjer det med betydelig skepsis fra fastlegene, som med god grunn frykter at dette vil kunne øke belastningen på de, fordi kontinuiteten i en slik ordning aldri blir den samme som en fastlege i en vanlig stillingshjemmel kan gi.

Senja kommune må i større grad ta belastningen på de allerede ansatte fastleger på alvor, og ikke etablere nye ordninger og satse på vikarstafetter.

Allerede det første året i den nye kommunen så man konturene av budsjettmessige utfordringer. Som et innspill for å få oversikt over mulige tiltak som kunne gjøres ble det bestilt en rapport fra PWC. Denne rapport konkluderte med et behov for omgjøring av et stort antall sykehjemsplasser til omsorgsboliger, og dermed nedleggelse av flere sykehjem.

Det var vel ikke uventet at det kom slike drastiske forslag, ettersom man får jo hva man bestiller. Rådmannens forslag lå ganske tett opp til PWCs rapport, men ble ikke godkjent av kommunestyret. Allikevel kan man anta at det er skapt en uro for fremtidige arbeidsplasser. Hvis det er usikkerhet om en arbeidsplass vil bestå vil mange unnlate å søke jobb, men i tillegg må man anta at de som allerede jobber der vil vurdere andre jobber hvis muligheten oppstår. Usikkerhet er altså både derekrutterende og destabiliserende.

Når fire kommuner skal bli til èn og alle ansatte loves fortsatt jobb, er det grunn til å anta at det vil bli flere ansatte enn det er behov for. En betydelig reduksjon av ansatte på spesielt mellomledernivå, ble i 2021 langt overveiende belastet helsetjenesten. Dette medførte at flere mellomlederstillinger fikk et urimelig stort ansvarsområde.

En nærværende leder som følger sine ansatte opp, er en vesentlig faktor for å redusere sykefraværet. For stort arbeidsområde reduserer mulighetene for å følge opp de man er leder for. Når en leder ikke har tid og kapasitet til denne oppfølging vil det medføre større risiko for økt sykefravær. Sykefraværet i Senja kommune er høgt. Det er ikke til å se bort fra at endringen i ledelsesstrukturen kan være medvirkende til dette.

Den tidligere amerikanske president Eisenhower har lagt navn til Eisenhowermatrisen som rubriserer utfordringer etter viktighet og hastegrad. Rekruttering av fastleger, sykepleiere og antakelig også andre yrkesgrupper innen helsefag må karakteriseres som både både av høg viktighet og høg hastegrad, og er dermed saker som bør prioriteres høgt.

Det virker nokså uklart om den politiske ledelse i Senja kommune helt har skjønt det.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her