Regjeringen må ikke rasere gode pårørendetilbud

Allerede da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober i fjor, så ropte flere frivillige organisasjoner som jobber med rus, psykisk helse og pårørendearbeid ut i protest mot omleggingen som regjeringen ville gjøre på frivillighetsfeltet med å gå bort fra faste tilskudd til søknadsbaserte tilskudd.

Politikerne kan være enig eller uenig i hvor mye øremerking av penger vi skal ha, men det er ingen tvil om at det bidrar til mindre forutsigbarhet når tilskuddsordninger skal endres, og spesielt når det skjer slik som nå: Brått og uten skikkelig dialog eller forberedelse.

Og nå har vi fått fasiten av regjeringens endringer på frivillighetsfeltet. 60 av 73 frivillige organisasjoner har fått avslag på søknaden sin om driftsmidler. Pårørendesenteret i Stavanger er redd de må legge ned, ATROP støtte- og ettervernsenter melder om at de ikke har penger på konto etter midten av mai, og Norske Kvinner Sanitetsforening (NKS) som har hatt veiledningssentre for pårørende i hele landet har fått beskjed om at de ikke får penger.

Det går utover familier og enkeltmennesker i en sårbar situasjon, som Oddbjørn på 20 år fra Hammerfest som vi har kunnet lese om i flere nordnorske aviser den siste tiden. I mange år har han vært pårørende for sin rusavhengige far, og han har hatt god støtte i veiledningssenteret. Som Oddbjørn selv sier: «Jeg tør ikke tenke på hvor jeg hadde vært i dag uten den hjelpa og oppfølgingen jeg fikk og fortsatt får fra veiledningssenteret».

Veiledningssentrene til NKS har eksistert siden 1974, men med denne regjeringen vet de ikke om de klarer å eksistere videre. Det er dramatisk. Veiledningssentrene har vært helt avgjørende for pårørende, og i 2022 gjennomførte de nesten 100.000 pårørendesamtaler. Det er ingen tvil om at de er viktige og utgjør en forskjell for mange. Det sier helse- og omsorgsministeren også, men nå kuttes altså tilskuddet likevel.

Hvis kuttet gjør at veiledningssentre legges ned, så betyr det at barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblemer mister sitt pårørendetilbud. Det er nesten en halv million av de barna i landet vårt. For de aller fleste er det vanskelig å forestille seg hvordan det er å være pårørende til noen som sliter med rus eller psykiske lidelser. Mange barn må bli voksne og ta på seg ansvar og bekymringer de aldri skulle ha hatt, mens de fortsatt er barn. Derfor er gode pårørendetilbud helt avgjørende.

Veiledningssentrene er lavterskel, og de er der for alle. Par, enslige, familier, store og små. Du kan få prate med trygge voksenpersoner, snakke med noen som har erfaring i å veilede. Det koster ikke penger. Du trenger ikke henvisning. Det føres ikke journaler. For mange finnes det ikke andre steder der man kan gå for å få et sånt tilbud. Uten denne frivilligheten blir man alene. Alene om bekymringene, alene om å håndtere det å være pårørende. Overlatt til seg selv. Det er vondt og vanskelig for mange.

Av og til vil politikere fordele tilskudd og penger på forskjellige måter. Men man kan ikke både ønske seg gode rammevilkår for frivilligheten, og samtidig frata dem forutsigbarheten. Man kan ikke både si at disse fyller en viktig rolle som hverken kommunene eller spesialisthelsetjenesten tar, og så fjerne tilskudd.

Pårørende og mennesker i livskrise har ikke alltid så mange andre enn de frivillige å henvende seg til. Det minste vi burde kunne forvente, er at endringer ikke gjør at gode tilbud må legges ned, fordi man uten forvarsel har fått helt andre rammer enn man trodde man skulle få.

Veiledningssentrene til NKS gjør en utrolig viktig og god jobb i hele landet. Vi må ikke ta for gitt den innsatsen som frivilligheten legger ned for at samfunnet vårt skal gå rundt og fungere. Høyres forventning er at regjeringen tar tak i egenskapte problemer, og sikrer at gode pårørendetilbud får fortsette.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her