Det finnes bare to svar på Vladimir Putins sinnssyke angrep på Ukraina: Forakt og motstand. For Norge er svaret å styrke Forsvaret i nord, fra indre Troms til russegrensen, og sikre og øke bosetting i hele denne regionen.

Denne helgekommentaren skulle egentlig handle om de gode nyhetene om kommuneøkonomien i Senja og Sørreisa, og litt om befolkningsutviklingen i regionen. Men det er umulig å tenke på noe annet enn Ukraina. Selv de mest ihuga fotballfans valgte nyhetssendinger foran engelsk liga og europacup denne uka. Vi er sjokkert, vi er bedrøvet — og det er også lov å være redd.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa på Dagsrevyen torsdag «at vi velger ikke vår geografi». Han tenkte på den 20 mil lange grensa vi har i nord mot Russland. Et grensestykke som i motsetning til alle andre grenser i det gamle Sovjetunionen aldri har vært gjenstand for krigshandlinger. Vi har klart å beholde freden, og har utviklet et helt unikt folk til folk-samarbeid i nord. Jeg har sett det på nært hold flere ganger, i Kirkenes, Nikel, Murmansk og Arkhangelsk.

Så dramatisk er det som skjer i Ukraina at det vil være naivt å tro at vi skal leve i en egen liten boble på det lille grensestykket i nord

Jeg har fulgt Aksjon Murmansk fra Midt-Troms og Mor Murmansk fra Tromsø med nødhjelpsendinger til Murmansk, jeg har vært med på kulturutveksling og fulgt lokale næringslivsfolk som har samarbeidet med russerne om alt fra slakteavfall til russiske revefarmer til salg av byggevarer. Møtet med russere har uten unntak vært usedvanlig hyggelig. De jeg har møtt er imøtekommende, interesserte og engasjerte mennesker.

Og jeg tror det siste de vil ha er krig, men heller mer samarbeid, mer stolthet og bedre liv. Det gjør meg overbevist om at det ikke er det russiske folk som vil denne krigen, det er Putin og toppene i Kreml og Dumaen som vil. Og de bruker all sin makt og påvirkningskraft til å forlede folket med propaganda om at Russland er truet av Vesten, og at Ukraina er fjernstyrt av USA.

Under Kirkeneskonferansen denne uka ble en av Norges fremste nordområdeeksperter, redaktør Arne O. Holm i High North News, spurt av NRK om han trodde det gode samarbeidet over grensa i nord vil bli påvirket av det som skjer i Ukraina. Svaret var dystert; Det er åpenbart at det vil prege folk til folk-samarbeidet, og sette både kultur- og næringsutvekslingen flere år tilbake.

Så dramatisk er det som skjer i Ukraina at det vil være naivt å tro at vi skal leve i en egen liten boble på det lille grensestykket i nord.

Kirkenes er ca 90 mils kjørevei fra vår region, omtrent som til Trondheim — men det føles mye nærmere. Geografisk sett fordi vi tilhører samme fylke, enn så lenge, men også fordi det går en linje fra forsvarsetableringene i indre Troms via Porsanger til Sør-Varanger og grensepostene i nord. Det vi nå ser er at denne linja må forsterkes. De som styrer butikken på den andre siden framstår mer ustabile, uforutsigbare og desperate enn noensinne i nyere tid, inkludert under den kalde krigen.

På Kirkenes-konferansen uttalte den russiske ambassadøren til Norge, Teimuraz O. Ramishvili, at Nord-Norge ligger langt fra Oslo – og ikke blir tilstrekkelig ivaretatt av hovedstaden, er tynt befolket, og har tapt store penger på manglende økonomisk samkvem med Russland.

Det er et overtydelig signal til norske myndigheter om å intensivere distriktspolitikken i nord og styrke nordområdene, slik at bosettingen stabiliseres og økes framover.

De som fortsatt stiller kritiske spørsmål ved om sikkerhetspolitikk og distriktspolitikk er to sider av samme sak, har fått et tydelig svar denne uka.