En sommer med kode rød

Alle vinduer står på vidt gap. Dyna er sparket vekk, likevel spruter svetten i senga. Det er tropenatt og midnattsol samtidig. Uvanlig, litt deilig men dypt bekymringsfullt.

Det er som om sommeren 2022 har hektet seg av hengslene. Mens tusenvis av nordboere har sittet flyfast på søreuropeiske strender fordi statsstøttede nordiske selskaper prøver å innføre sosial dumping i lufta, koker det. Til og med i Arktis.

Og mens man vrir seg søvnløs i 30 varmegrader klokka 04 om morgenen legges det planer for hvordan kjøkkenhagen skal ekspanderes fra reddik, gulrot og spinat. Fremover skal det bli mango på friland. Kiwi og ananas, kortreist fra Troms. Gründerhjernen slås ikke helt ut i varmen, men det gjør heller ikke en ulmende redsel rundt at den trauste, gamle jordkloden koker. Som om vi har etablert hovedkontoret i den innerste, rødglødende avdelinga.

Det har vi kanskje og. Med valgvinnere som skårer populistiske poeng på at billig diesel aldri skal tas fra folk flest. Nå gikk det vel ikke helt etter lovnadene med den saken og en ganske irriterende latter fra finansministerens kontor har stilnet i takt med stupende meningsmålinger for Sp. Uansett henger det sammen. Utslipp av klimagass fra fossilt brensel og ekstreme hetebølger som dreper. Akkurat nå siger en ekstrem varmebølge over store deler av kloden.

Det er disse vi kjenner vibrasjonene av her oppe. Selv om hage-mango frister en overtrøtt nordlending kommer varmens muligheter også i følge med slanger, iguaner og krokodiller. Krypdyr som gjerne subber seg nordover når vinter blir tropeland. Og flått. Vi får selvfølgelig alle varianter av den, sånne dødninge-monster som riksmediene har forstørret på forsidene i årevis.

Neppe motivert av samvittighetsfullt klimaengasjement, men dog en reell advarsel. Flåtten, ekstremt uvær, styrtregn, jordras og sultkriser handler om at vi har lodet på diesel for lenge og flydd for mye. Oljerikdommen gir oss alt. Også alt for attraktive badetemperaturer i Longyearbyen.

Man kan undres over hvordan det står til med miljøfornekterne for tida. Om de stapper hodet enda lenger ned i den nostalgiske parfymen tå olje og sjø. Om det der er mulig å klamre seg fast til frasen om at klimakrisen ikke er menneskeskapt, i alle fall ikke av nordmenn. De sliter nok litt med det, i alle fall om de bor i Vesterålen, der Sintef har satt i gang et stort forskningsprosjekt som skal tydeliggjøre hvordan man kan overleve de hurtige klimaendringene. De menneskeskapte, også de helt lokale.

EU har lagt 270 millioner forskningskroner i prosjektet. Vesterålen er en av 13 destinasjoner i Europa som skal undersøkes, der poenget er å konkludere med konkrete tiltak og råd for både framtidens næringsliv og privatpersoner.

Som at det er lite smart og bygge hus og bedrifter i fjærsteinene, når vi vet at polene smelter og havet vil stige markant. At havet er mer enn den «blå åkeren» finansministeren og hans kommunale entusiaster helst vil hardpakke med oppdrett og lus. Sintef forteller til NRK at en overgang til landbaserte oppdrettsanlegg vil være et viktig tiltak for å overleve i skyggen av en klima- og miljøkrise som FN tidligere i år erklærte nå er umulig å stoppe.

Alt handler om å snu dårlige vaner så godt som mulig. Så raskt som mulig. Flytte byggeplaner fra strandsonen og ta varmt imot klimaflyktningene. Krokodillene altså. Det er ikke deres feil at den afrikanske sumpen tørket bort samtidig som varme myrer i nord ble enormt attraktive for vekselvarme krypdyr.

De menneskelige klimaflykningene trenger vi ikke bekymre oss for i like stor grad. Vi har jo fremdeles gjerdet ved Storskog som Listhaug dro noen antisolidariske stemmer på å bygge mot verdens nød i 2015. Bak det gjerdet kan vi gjemme oss. Stappe fingrene i ørene, knipe igjen øynene og sitte musestille i skyggen. Håpe i det lengste at flåtten ikke finner oss da.

Eller vi kan ta inn over oss at sommeren 2022 lyser rødt. Vi må rett og slett ta forsvarlige valg. For det er mulig å kjempe gjennom langsiktig ansvarlighet, også i møte med stor kapital. Det har SAS-pilotene vist oss denne sommeren.