Aktivitetshus på Finnsnes: De eldre må bli en del av løsningen

Det er flere som engasjerer seg i saken om aktivitetshus på Finnsnes. Det er bra. Eldrerådet pekte ut sin representant til det utvalget som skulle arbeide med saken allerede i sitt første møte den 18.02.20. Administrasjonen la i mai i år fram sitt forslag til driftsform, der det viser seg at vi eldre er helt utelatt. Eldrerådet drøftet dette i møte den 25.05.22 og krever at det utredes et tredje alternativ, der vi eldre er en del av løsningen.

Saken om et aktivitetshus på Finnsnes har versert i årevis. Både eldrerådet i tidligere Lenvik kommune og pensjonistforeningen på Finnsnes har vært og er fortsatt sterkt engasjert. Etter at vi ble Senja kommune, har flere fra de tidligere nabokommunene også fått øynene opp for verdien av et slikt senter.

Vi i eldrerådet ser for oss at senteret kan brukes av alle kommunens innbyggere, alt etter interesser og behov. Vi anser ikke senteret for å være et tilbud til de 186 personene som bor på sykehjem, men for alle oss andre som fortsatt bor og lever i egne hjem og ønsker å «leve hele livet». Et aktivitetssenter kan ha mange funksjoner og være et sted som fører innbyggerne sammen. Det kan være et sted vi bare stikker innom av og til, eller et sted vi bruker ofte både for aktivitet og læring.

Når yrkesaktiviteten en dag tar slutt, og vi ikke lenger har en permanent tilknytning til storsamfunnet, står vi der med all vår kunnskap og arbeidserfaring. Det er mange som fortsatt bidrar til fellesskapet på en eller annen måte og pløyer all sin energi inn i noe de brenner for. Kanskje er det flere enn vi tror som ønsker det samme, men som ikke finner sin nisje eller som bare trenger et sted å høre til. Et slikt sted kan ha mange funksjoner, dekke flere behov og er ikke ment å fortrenge noe som allerede finnes. Det kan fylle et tomrom og gi livet et innhold der vi kan både gi og få.

Det er ifølge Pensjonistforbundet flere kommuner som oppfatter St.meld. nr. 15 «Leve hele livet» som kun en helse- og omsorgsreform. Det er feil. Reformen handler minst like mye om forebyggende virksomhet. Som kjent er det billigere å forebygge enn å reparere. Vi skjønner at demografi og økonomi utfordrer kommunen, men vi skjønner ikke helt hvorfor et slikt senter ikke allerede er etablert, når gevinsten er så stor.

Når kommunestyrerepresentantene skal avgjøre saken, kan de velge mellom flere argumenter hvorfor de eldre må bli tatt med i den videre planleggingen:

* Skape et sted der eldre kan lære noe nytt og holde kontakten med andre, få mulighet til å dele kunnskap med hverandre, lære oss økt kontroll og mestring, gjøre oss sterk og myndig, lære oss å ta tidlig ansvar for egen alderdom

* Gi oss mulighet til å bli sett, møtt og hørt. følge Pensjonistforbundet vil 97 prosent av oss bo hjemme så lenge som mulig — 76 prosent av oss etterlyser teknologiløsninger.

* Samfunnet er kommet til kort her — vi må lære oss å bruke trygghetsalarm og GPS, vi må øve oss i å bruke teknologi før vi blir syk, kunne ta i bruk sensorteknologi/rommate app der det registrerer/varsler fall, kommuner som har tatt denne teknologien i bruk har registrert flere fall som kan forklare endring i sykdomsbildet, lage et demonstrasjonsrom med velferdsteknologi i aktivitetssenteret, demonstrere mobile trygghetsalarmer som fungerer overalt både inne og ute

* Gjøre ergoterapeut og saksbehandler fra tildelingskontoret lett tilgjengelig, vi har en egen velferdsteknologiambassadør i eldrerådet, som kan bistå både enkeltpersoner og kommunen. Hun er kurset gjennom Pensjonistforbundet. Vise ny teknologi gjennom trygghet i en klokke, vil kunne bo lengre hjemme, muliggjør også aktivitet i institusjon, demens + teknologi er sant /forsvinning og sø, områdebegrensning, GPS-sporing, håndleddvarsling, ladevarsling. Alt dette kan involvere de pårørende og avlaste kommunen.

* Et aktivitetssenter kan spille en viktig rolle her. Det kan vise muligheter, bygge ned barrierer og vise oss hvordan riktig bruk kan gjøre oss mer aktive og føre til en tryggere aldring. Mange eldre er opptatt av sykdom. Vi vet at ulykker øker med alderen, syn, hørsel, reaksjon, muskelstyrke, balanse svekkes, vanlige eldreplager er muskel/skjelett, smertesykdommer, hjerte/kar, kreft og demens.

* Et aktivitetssenter kan drive helsefremmende arbeid, lære oss å forebygge helsetap og dermed redusere forekomst av sykdom, lære oss å leve med sykdom - kvinner lever lengre enn menn/flere år med sykdom, lære oss om risikorydding i hjemmet/flest ulykker blant eldre skjer i hjemmet, det er for mange fall/hoftebrudd hvert år, lære oss om fallulykker/avgjørende hvordan vi faller/ett brudd koster 550.000 -Se www.skafor.org, www.risikorydding.no, Eva.Vaagland@skafor.org.

* Redusere risiko for demens/det er økt risiko ved røyking, depresjon, isolasjon, inaktivitet, luftforurensning og diabetes for eldre over 65 år. Det er økt risiko for demens for voksne mellom 45 og 65 år ved hørselstap, hodeskader, hypertensjon, alkohol og overvekt. Det kan ifølge senter for alders-og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen gi opptil 40 prosent risikoreduksjon for demens ved forebyggende virksomhet En konklusjon er at alt som er bra for den kroppslige helsen også er bra for den kognitive helsen.

Aktivitetssenteret vil kunne være et viktig sted å formidle kunnskap og drive helsefremmende tiltak for hele befolkningen. Når det gjelder samkvem med andre på tvers av generasjoner, ble det på en generasjonskonferanse i Harstad i september 2018 i etterkant av fylkets eldrerådskonferanse fra gruppen Lenvik, Tranøy, Torsken og Sørreisa foreslått å lage et møtested for både unge og eldre.

Det ble videre pekt på at den lokale historien er viktig for opplevelsen av tilhørighet, at gode opplevelser i oppveksten gir lyst til å bosette seg her, at eldre kan jobbe som hjelpelærere i skolen og at vi alle har en forpliktelse til sosial ansvarlighet. Kanskje er dette verdier vi kan ta med oss i det videre arbeidet og se at vi faktisk er avhengig av hverandre alle sammen, for å få det store samfunnet til å fungere.

Ved å skape noe sammen og gi innhold i hverandre sine liv, er vi med på å oppfylle intensjonen i samfunnsplanen om at Senja kommune skal være et godt sted å leve hele livet. Om politikerne legger kommunens egen visjon til grunn om at sitat: «I Senja kommune skal vi legge til rette for økt trivsel, reell deltakelse og involvering, der vi møter morgendagens behov med kreativitet og innovativt felles engasjement» kan det ikke annet enn å bli bra.

Vi oppfordrer med dette kommunestyret til å støtte eldrerådets forslag om å utrede et tredje alternativ til driftsform, der vi eldre tas med i den videre planleggingen.