Senja kommune står foran en historisk helse-revolusjon, der kjernen er å legge ned sykehjem og bygge opp heldøgns omsorgsboliger. Flest mulig skal bo lengst mulig hjemme.
Etter torsdagens hasteinnkalte pressekonferanse er det igjen full fyr i teltet på sosiale medier. Kommentarfeltene handler for det meste om sentralisering, «alt skal til Finnsnes», om økonomi og arbeidsplasser — og en tirade mot rådmannen og politikerne i Senja. Dagens oppfordring: Hold hodet kaldt.
Først av alt: Det er ingen tvil om at Senja kommunes administrasjon og politikere har en krevende pedagogisk oppgave med å forklare innholdet i helse-revolusjonen til innbyggerne; Hva er tanken bak, hva er strategien framover — og hva er ambisjonene for helsepolitikken i den fortsatt ferske storkommunen? Det melder seg tusen spørsmål, og svarene bør handle minst mulig om økonomi, lokalisering og arbeidsplasser.
Svarene må handle om trivsel og trygghet for de eldre og pleietrengende — og deres pårørende. Om kvalitet i omsorgstjenestene; alt fra god mat, godt stell og god pleie, om sosial omgang med andre eldre og syke. Hvis prosjektet «Heldøgnsomsorg og det framtidig tjenestetilbud innen pleie og omsorg i Senja kommune»» innfrir på det som er kjernen i god eldrepolitikk, bør Senja kommune gå «all in» i revolusjonen. Hvis ikke bør de la være.
Da handler det om å tenke smart for å finne økonomiske bølgedempere, uten å tape kvaliteten i tjenesten av syne
Svaret på dette er ikke gitt. Nettopp derfor bør vi innbyggere holde hodet kaldt, lytte til det som blir sagt og delta i en åpen og fordomsfri debatt. Og til de som allerede skyter mot rådmannen og hans stab: Dette er ikke rådmannens verk: Prosjektet har vært et trepartssamarbeid hvor representanter fra Eldrerådet, Ungdomsrådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, tillitsvalgte, faggruppe innen helse og omsorg og politikere har jobbet sammen for å kartlegge hvordan eldreomsorgen kan løses best mulig. Gruppa har vært ledet av «gammelordfører» Martin Ness.
Nå er det politikerne i Senja som skal stake ut veien videre. Den kan gå i flere retninger. Målet ligger uansett et sted langt der framme, og det må være at de eldre og pleietrengende i denne kommunen skal ha et best mulig liv. Arbeidsplasser, økonomi og lokalisering av tjenestene er selvsagt viktig — men uansett bare et middel på veien mot det store målet. Husk det i debatten.
Bakteppet har noen ubestridelige fakta: Vi blir flere eldre. Om knappe 20 år vil 38 prosent av befolkningen i Senja kommune bestå av innbyggere fra 67 år og oppover, viser prognosene. I dag er andelen 19,5 prosent. Det er en voldsom økning, og vi trenger ikke hjelp fra rakettforskere til å forklare oss hva dette vil bety for kostnadene med å holde hjulene i gang i samfunnet.
Konklusjonen i Senja er at dersom alt fortsetter som nå, vil kostnadene innen pleie og omsorg øke med 200 millioner kroner år innen 2040. Altså 200 millioner kroner mindre årlig til skole, veier og alt annet som kreves for å drive en kommune med 15.000 innbyggere.
Eldrebølgen slår hardt inn over Norge, men den slår hardere mot Senja enn mange andre steder. Da handler det om å tenke smart for å finne økonomiske bølgedempere, uten å tape kvaliteten i tjenesten av syne. Det kan høres ut som en motsetning det er umulig å finne en god løsning på. Men som rådmann Hogne Eidissen sa på pressekonferansen; man må bruke penger for å spare penger. Altså; investere klokt for framtida.
Det skal Senja gjøre ved å investere 350 millioner kroner, og øke antall heldøgns omsorgsboliger fra 35 til 111 de neste fem år. I samme periode skal antall sykehjemsplasser reduseres fra 172 til 117. Sykehjemmene på Skaland og i Sifjord skal bygges om til omsorgsboliger, Rossfjord sykehjem skal rives for å bygge 20 nye omsorgsboliger, Gryllefjord sykehjem skal drives fram til 2027 før overgang til hjemmebasert omsorg — og på Finnsnes skal det bygges 30 nye boliger.
Et godt grep kommunen nå gjør, er å gå i tett dialog med de pleietrengende og deres pårørende. Neste steg i prosjektet, dersom det blir vedtatt i septembermøtet i kommunestyret, er rett og slett å gå inn i husene til folk, snakket med dem og finne ut hva de trenger av tilpasninger for å kunne være hjemme lengst mulig. En tett dialog, altså, med de som vet best hvor skoen trykker. Det høres fornuftig ut — akkurat som det er helt avgjørende å kommunisere på en avklarende måte til innbyggerne hva som er kjernen i den helsepolitiske omveltningen vi står foran i denne kommunen.
Fjorårets omstridte PWC-rapport endte med lyn og torden, først og fremst fordi den hadde sterkest fokus på penger — slik oppdraget var. Nå sier rådmann Hogne Eidissen at det denne gang handler mer om gode tjenester til innbyggerne basert på faglighet, og at han derfor en mye bedre magefølelse.
Administrasjonen og politikerne i Senja — dersom de sier ja — kommer til å bli eksaminert på dette. Målet må uansett være at ingen eldre pleietrengende og pårørende får vondt i magen, men tvert i mot et bedre omsorgstilbud i Senja kommune.