I sin årlige sykehustale sa helseminister Ingvild Kjerkol at sykehusene må prioritere strengere, og «se på hva de kan gjøre mindre av». Det norske statsbudsjettet ble økt med 10 % fra 2022 til 2023, og er 2,4 ganger så høyt som det finske per innbygger. Likevel har ikke Norge råd til å ha et helsevesen med like høy aktivitet som i dag. Det til tross for at over 200 000 nordmenn står i helsekø, og utsettes for unødvendig lidelse i ventetiden. Ikke bare har Norge en fastlegekrise, men det utvikler seg i tillegg en sykehuskrise.

Norge klarer heller ikke å gi god nok eldreomsorg. NRK Brennpunkts dokumentarserie «Omsorg bak lukkede dører» har avdekket flere kritikkverdige forhold i kommunal hjemmetjeneste og ved norske sykehjem. Det har gitt en debatt om den norske eldreomsorgen. Helseminister Ingvild Kjerkol sa at «Hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge for en alderdom».

Med det utsagnet innrømmer helseministeren at det offentlige i mange tilfeller ikke gir god kvalitet på eldre- og omsorgstjenester. Dessverre gjør det høye skatte- og avgiftstrykket i Norge at nordmenn ikke klarer å spare tilstrekkelig til å ta ansvar for egen eldreomsorg.

I et tilnærmet offentlig helsemonopol blir det derimot lang ventetid og varierende kvalitet — slik som i Norge

Bygging av sykehus bør heller ikke være offentlig styrt. Ser man på Ahus, Sykehuset Østfold Kalnes, Kirkenes sykehus, Hammerfest sykehus og Drammen sykehus har alle blitt bygget for små eller prosjekteres for små, og det er varierende problemer etter ferdigstillelse.

Venstresiden på Stortinget har vært i regjering i litt over ett år, og innrømmer at de ikke klarer å løse problemene i helsevesenet og eldreomsorgen. Tror man at situasjonen hadde vært bedre med borgerlig regjering, må man huske at Høyre og borgerlige partier styrte i perioden 2013-2021 og i stor grad er skyld i dagens problemer.

Alexander Dahl Foto: Privat

I Sveits og Nederland har man lovpålagt privat helseforsikring for alle innbyggere. Er inntekten under et visst beløp, dekkes helseforsikringen av staten. Civita omtalte det nederlandske helsevesenet i 2013. Nederland hadde da 20 prosent lavere helseutgifter per innbygger enn Norge, og mye kortere ventetid — typisk to uker for å få en bildeundersøkelse eller vurdering hos spesialist. Betaling for sykehjem følger brukeren, slik at eldre selv kan velge mellom offentlige og private sykehjem.

I et tilnærmet offentlig helsemonopol blir det derimot lang ventetid og varierende kvalitet — slik som i Norge. Liberalistene vil løse problemene med varierende kvalitet på eldreomsorgen og mye lidelse i helsekø, ved å få et helsevesen som går i retning av Nederland og Sveits.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her