DET ER DENNE tiden på året der kulda setter seg fast i kroppen og i husveggene, og man helst kunne tenke seg å rømme avgårde til varmere strøk, eller være ikledd thermodress og pelslue, gjerne liggende i sovepose med et pledd over seg foran peisen med varm te intravenøst rett i armen. Alle ærend utendørs vurderes ekstremt nøye. Er det noe vits å hente posten i dag da? Eller tåler vi eimen av bleiene på badet i noen dager til, så vi slipper gå ut med søpla? Starter bilen i dag tro? Hva om fingrene fryser fast i jernet på nøkkelknippet når døra skal låses? Det blir med ett mange beslutninger og bekymringer.
OG DET beregnes en del ekstra tid om morran når to barn skal ikles 15 lag med klær, før de stappes inn i baksetet på bilen mens de nesten ikke vet hva som foregår fordi synsfeltet er kraftig begrensa av buff, lue, ekstra lue, skjerf og til slutt hette. Bilbeltene går så vidt rundt byllen av klær, det kan hende det protesteres litt inni der en plass men det er umulig å høre hva som blir sagt. Bilen er i selvfølgelig oppvarma på forhånd med vifta på fullt og setevarmer.
PÅ VEI til jobb passeres en rekke buss-stopp, og siden jeg har drista meg til å lette litt på lua og løsna på hetta, klarer jeg faktisk å se litt også. Og når jeg ser bekledningen til mange av ungdommene jeg ser på busslommene og gående langs veien, begynner jeg å lure på om det plutselig har blitt vår, sånn helt uten at jeg har fått det med meg i min kulde-boble. Men neida, utetemperaturen viser fortsatt 15 minus, og det blåser i tilegg. Blir fort mange flere effektive kuldegrader da.
ALTSÅ, joggesko, Converse, tynne skinnjakker og ankelkorte jeans? Hallo!?!? Er det et slags utholdenhets-eksperiment de deltar i? Neida, det er bare mote! Stilen må ikke vike for litt kulde, må vite. Jeg mistenker sterkt at her er ikke mye ull innerst heller, da kan man jo faktisk se større ut enn det man er, og buksa sitter ikke like fint da. Jeg innser med et sukk at alderen begynner å merkes. For hvordan var det ikke før da, den gangen man sto 1 time i kø utenfor Sumaloftet 2.juledag ikledd tynnstrømpebukse, pumps og juleglitrende kjole. Jakka hadde blitt igjen hjemme, for det var ikke tid å stå i noe jakkekø når vi først kom inn. Og stilen måtte for ingen pris vike for litt kulde.
SÅ JAVEL da, mye mulig det er alderen. Men så fantastisk befriende det er å drite lang marsj i stil for en periode, og bare gå helt amok i ull-longser, ull-trøyer, «læsta», fleeceklær, svære dunjakker, luer som gjør hårsveisen helt elektrisk, gode varme vintersko til langt oppå leggen og pulsvarmere under vottene. Og så får ungdommene bare bære over med at jeg og sikkert veldig mange andre bærer seg over av forbauselse og høylytt kommenterer den manglende påkledningen. Dere kommer hit dere også, hit hvor komfort er viktigere enn stil og stive knær og hofter tvinger dere til å ta til fornuft.
EN VAKKER dag er det dere som kommer vaggende innover kjøpesenteret med lyden av brodder klikkende for hvert skritt dere tar. Men det er ingenting å grue seg til, og endelig — endelig — skal dere slippe å fryse.