Av og til må man ta jobben med seg hjem. Selv om det er aldri så mye helg. Og med flyt av relativt store filer, som for eksempel videoer til Folkebladet-TV, så er det ikke alltid at det nettet man har installert i hjemmet holder mål. Det er omtrent like kjedelig å vente på at en videofil skal lastes opp med 0,6 megabits opplastingshastighet gjennom Telenors kobberkabler fra tidlig i forrige århundre, som det er å vente på at oljemalinga på husveggen skal tørke.

Derfor skaffet jeg ice.net for noen år siden. Fungerte utmerket, men i løpet av de siste månedene har hastigheten falt dramatisk — på opplasting. Herregud, det er jo ingen som bruker opplasting. Man laster jo ned ting! Man ser Youtube, HBO, NRK, Sumo og Viaplay — da er det nedlastingshastigheten som er interessant. Altså hvor fort man får det internett kan tilby inn på datamaskinen, nettbrettet eller telefonen.

Og til tross for at jeg nå har forsøkt sju ulike rutere, så påstår Ice at de ikke har satt ned hastigheten. Javel, nei! Og Telenor da? «Plutselig» oppdaget jeg ved en tilfeldighet at det sto 4G på telefonen da jeg var bak huset på «skitrening» med datteren på to. Og vi som kun har hatt «edge» lysende fra displayet på hjemmebane. Det betyr 0,03 megabit pr. sekund i opp- og nedlasting. Det er trege greier det.

Vel, det viste seg altså at dette 4G-nettet jeg oppdaget i «bakgården» var det raskeste på opplasting jeg noensinne hadde opplevd så nært mitt eget hjem. Men det var et mystisk nett. Og det er her vi kommer til bildet i denne artikkelen — postet på Snapchat i ren frustrasjon da jeg måtte oppi lia langfredag for å få lastet opp en video, på jakt etter noenlunde levelig hastighet. Medbrakt kjøkkenstol var en selvfølge, for å ha noe å plassere Macen på. Det gikk raskt. Man slapp å fryse ræva av seg.

Etterhvert har jeg oppdaget at jeg ikke trenger å gå ut. Hvis jeg sitter i det ene loftvinduet, med Telenors 4G-ruter med strukket hånd ut gjennom vinduet — ja, da har jeg et nett som svelger unna det meste. Rekord er 37 megabit ned og hele ti megabit i opplasting — og det på strak arm (ut gjennom loftvinduet).

Nå skal det (merkelig nok) også nevnes at det etterhvert har blitt en slags 4G-dekning på dass, i senga og ved pianoet i stua — om enn noe dårligere på den nevnte opplastinga. Alle tre særdeles ulogiske steder, da det ikke vender mot noen 4G-sender i det hele tatt. Er det ufo eller refleks fra noe annet? Ja, ikke vet jeg. Men nett i loftvinduet er bedre enn ikke noe nett.

Slik er det vel å bo i utkanten. Ingen ser økonomi i å bygge fiber hit. Her finnes (unge og lovende) naboer som ikke kan få nett fordi kapasiteten er brukt opp. Man får heller leve med andre løsninger — eller hva, Lenvik kommune (som lovet fiber til alle innbyggerne innen 2017)?

En pinnestol og en Mac femti meter oppi lia — det var mitt «kontor» da en svær videofil skulle lastes opp. Men der var det ikke grunn til å klage over hastigheten på nettet.