I leserinnlegg av 28. desember 2022 tok vi opp en del momenter i forhold til den pågående diskusjonen om reguleringsplan for parkering på Bøvær. I de første dagene av 2023 kom det innlegg fra både Arnfinn Johnsen (fotograf fra Hamar), Ragnhild Furebotten (musiker fra Målselv) og Hanne Fredriksen, m.fl. Vi ønsker å kommentere kort på disse.

Først av alt:

  • Vårt innlegg tok på ingen måte til orde for at Kråkeslottet skal avvikles.

  • Vi kommenterte på konkrete momenter Blichfeldt/Kråkeslottet/Jansen sjøl har bragt til bordet — at parkering i Knarrvika er umulig — og hvorfor eiendommen til Kråkeslottets nabo skal eksproprieres.

Når det gjelder påstandene om at vi ønsker å ha Bøvær for oss sjøl og opptrer som «oppsynsmenn» så anser vi slike påstander for å være forsøpling av debatten og velger å ikke gå inn på dette. Det får stå for Fredriksen m.fl. sin regning.

Vi er på ingen måte mot kultur. Moan har både deltatt på et kort kurs i regi av Johnsen, samt stilt opp som modell for en av hans kursdeltakere en annen gang. Vi har opp gjennom årene benytta oss av konserter, teater, mv. både på Kråkeslottet og andre steder. Hvorfor skulle vi være kulturfiendtlige?

Vi ser også at Kråkeslottet har venner som liker det som foregår der. Men det at Kråkeslottet gjør noen positive ting gir dem ikke blankofullmakt til å få alt akkurat som de vil ha det.

Vi argumenterte rundt den økonomiske sida når vi skreiv om Kråkeslottet og vesentlighet i et ekspropriasjonsperspektiv. Både Artijuli og Kråkeslottfestivalen går isolert sett med underskudd i 2022 (ihht egne prosjektregnskap), mens Kråkeslottet Senja AS de senere år har hatt et beskjedent overskudd — sjøl etter inntekter fra festivalene. Totalt har disse tre aktørene mottatt over 300.000 kroner i offentlige kulturmidler i 2022. Johnsen ser også på det økonomiske når han er redd for å miste kursinntekter (som vel skattlegges en helt annen plass en Senja). Furebotten argumenterer utelukkende fra et ståsted i kulturen, som er greit nok.

Verken økonomisk eller kulturelt kan samfunnsnytten sies å være så stor at den forsvarer å ta eiendom med tvang fra naboen til Kråkeslottet. Særlig ikke når det er mulig å finne andre gode løsninger:

  • Kommunen tenker å etablere en parkeringsplass i Knarrvika. Den kan også Kråkeslottets gjester benytte.

  • Det er ikke behov for mange parkeringsplasser ved moloen. Gjester kan parkere ved moloen ei begrensa tid (f.eks. 30 minutter) mens de bærer bagasje og instrumenter over moloen. Deretter kan bilene flyttes til Knarrvika. Andre steder er det normalt med parkering et lite stykke unna. Verken artister eller publikum kan stå parkert på fortauet utenfor Kulturhuset i Tromsø om det er konsert der.

  • Vi antar det må være mulig å få til en frivillig leieavtale om ffor eksempel to-tre korttidsplasser ved moloen, forutsatt at det er en ryddig dialog med naboen.

Fredriksen m.fl. påstår at vi ønsker parkering langt unna Bøvær. Det stemmer ikke. Vi har gjentatte ganger foreslått for Berg og Senja kommuner at parkering kunne etableres like før Bøvær, ved Kjempetua. Dette ville gi ei plassering hvor parkeringa verken blei synlig fra Bøvær eller Knarrvika, og dermed til minst mulig sjenanse for fastboende og feriehus. Vi ville dermed unngå Ersfjord-liknende tilstander inne i sjølve gården, med trafikk- og parkeringskaos. Moans familie har tilbydd gratis tomt, men kommunen har foreløpig takka nei.

Vi kritiseres for ikke å være imot ekspropriasjon i Knarrvika, kun ved moloen. Så langt vi vet er ekspropriasjon ikke en tematikk i Knarrvika. Vi forutsetter at kommunen søker parkeringsbehovet løst ved en frivillig avtale, uansett lokalisering.

Fredriksen m.fl. hevder at det ble etablert vei og parkeringsplass for fiskebruket på Sjåholmen i 1957. Etter det vi vet kom veien gjennom Skjæringa først i 1959, like før fiskebruket blei lagt ned. Veien var primært anlagt fordi butikken og posten i Larsengården hadde behov for vei da lokalbåten slutta å anløpe Bøvær. Veien var også for bygdas folk som brukte havna der. Den gang var det uansett primært snakk om å parkere noen trøsykler og kanskje mopeder. Omfanget av parkeringa som foregår der i dag har kommet i forbindelse med Kråkeslottets økte aktivitet - uten at det foreligger avtale med grunneier om dette.

Formålet med vårt engasjement er å hjelpe en god nabo som er utsatt for Blichfeldts ekspropriasjonskrav — en situasjon vi vet kan være krevende, da vi har vært utsatt for liknende fra han tidligere. Blichfeldt har mange profilerte og synlige støttespillere med påvirkningskraft (kjente musikere og fotografer, kommunestyrerepresentanter, mv.). Naboen står mye mer alene mot overmakta — og som gode naboer stiller vi opp for han. Så enkelt er det. Trusselen om å avvikle Kråkeslottet er det verken kommunen, naboen eller vi som kommer med — den kommer fra Blichfeldt sjøl.

Vi tenker å gi oss med diskusjonen her. Vi står gjerne opp for Kråkeslottets nabo flere ganger om det blir behov for det. Videre diskusjoner får dreie seg om sak, ikke om person — som særlig innlegget fra Fredriksen m.fl. la opp til.

Vi håper kommunestyret ser gjennom støyen og etablerer parkeringa i Knarrvika som administrasjonen har foreslått. Kravet om tvang bør avvises til fordel for ei minnelig løsning. Det vil være til beste for alle parter — ikke minst for naboskapet på Bøvær.

Ronny Moan og Dag Aage Stenersen, Bøvær