Ikke alle viktige nyheter når fronten på VG eller NRK. Noe skjer på bakrommet også, eller i verdensrommet. Der er Norges plass nå sikret, fordi vi politikere noen ganger klarer å finne gode løsninger på tvers av skyttergravene.

Verdensrommet? Norge? Joda. Vi sender riktignok ikke folk til månen eller sonder til mars, men da jeg kom inn i næringskomiteen på Stortinget ble jeg overrasket over å se hvor mye Norge gjør og utvikler seg innen romfart. Vi har bedrifter i verdensklasse som henter data fra satelitter, og som pakker og formidler satelittdata til alle slags brukere. De utvikler ekstremt avanserte sensorer og annen teknologi til alle greiene som flyr flittig rundt jorda, og som vi blir stadig mer avhengige av at fungerer godt.

Dette skaper stadig flere ekstremt spennende jobber, masse kompetanseutvikling og store inntekter. På Kongsberg, i Tromsø, på Eidsvoll, i Longyearbyen, på Andøya og mange flere steder. Det gir data om avskoging, havets tilstand, klima, fiskerikriminalitet, nordlys, romsøppel og mye annet som vi får mer og mer bruk for.

Romfart er helt avhengig av internasjonalt samarbeid. En viktig grunn til at Norge får til så mye er samarbeidet med European Space Agency (ESA). For hver krone vi putter inn i det samarbeidet, får vi minst fire kroner tilbake til aktivitet og jobber i Norge.

I forslaget til statsbudsjett for 2023 ville regjeringen kutte over 1 milliard kroner fram mot 2030 i de norske bidragene til ESA. Det ville vært en katastrofe for det norske romfartsmiljøet.

Høyre, MDG, Venstre og Frp lyttet til industrien. Vi foreslo på Stortinget å opprettholde innbetalingen til ESA på dagens nivå. Regjeringspartiene snudde, og vi fikk flertall for forslaget. Norsk romindustri er reddet for denne gang.

Takk til Høyres Lene Westgaard-Halle, FrPs Sivert Bjørnstad og Venstres Alfred Bjørlo for godt samarbeid.