Eldres deltaking i folkestyret

Med høgere alder reduseres muligheten til å delta også i vårt demokrati (folkestyre), men ikke i samme grad for alle. Det er store variasjoner. Når 80-årige Joseph R. Biden kan være president i USA, kan vel en mentalt og fysisk frisk person på 70 år være medlem av et kommunestyre.

Eldre har erfaring — også i at «næring må komme før tæring» at en viss egenkapital er nødvendig og at «spart er tjent». Politiske partier ønsker at flere skal fortsette i arbeidslivet etter ordinær pensjonsalder, men dette gjelder visst ikke aktiv politisk deltaking av pensjonister. Disse har jo også bedre tid enn yngre, politisk engasjerte gjengangere — noen med for mange tillitsverv. Foran kommunevalget 2023 og i ei tid hvor partiene har rekrutteringsproblemer, burde det være grunn til å få flere pensjonister nominert på partienes valglister. De største partiene har her størst mulighet — videre i geografisk god dekning på lista.

En viktig del av vårt demokrati fungerer gjennom de politiske partia. Derfor burde flere bli medlem av et parti for der direkte påvirke samfunnsstyringa. Avisene er en del av vårt demokrati, men det blir færre avisskrivende pensjonister. Naturlig kunne disse være gode talspersoner for eldreomsorg, men også for helheten i samfunnet. Kanskje skriver ikke pensjonister avisinnlegg på grunn av avisinnlegg med personfokusering der «spilleren» blir tatt og ikke «ballen»? Det er et feilspor som fører til ensretting, mindre demokrati.

Oppegående pensjonister bør i større grad engasjere seg også skriftlig gjennom vår regionavis Folkebladet. Noen føler seg kanskje ikke nok kompetente skriftlig. En grammatikk og ei ordliste er her greitt å ha. Bruker en data, får en her beskjed om ordfeil og kan rette dette. Å uttrykke seg saklig og naturlig skriftlig i pakt med eget morsmål er viktigst her. Behersker en ikke selv data, kan kanskje andre i familien sørge for reinskriving elektronisk av et handskrevet innlegg og få det sendt til avisredaksjonen som e-post.

Pausetegn som komma brukes for at det skal bli lettere lese. En enkel regel i avisinnlegg kunne da være at komma settes der det er naturlig med et kort opphold i lesinga. En språkmester har sagt at det er like viktig å mestre tegnsetting som å skrive ord riktig. Jeg drister meg til å nevne noe kort og elementært her.

Viktigst er hovedsetningene (grunnsetningene) fordi de kan stå aleine og gir full meining. Her kan velges mellom fortellende, spørrende, befalende og ønskende setninger med henholdsvis punktum, spørsmålstegn og utropstegn som tegn. Mellom setninger som er bundet sammen med sideordningsorda og, eller, for og men, skal det være komma og alltid komma foran men.

Ei bisetning (leddsetning) gir ikke meining aleine, men er et ledd sammen med ei hovedsetning. Da læreren kom inn, blei det stille i klassen, er et eksempel hvor vi ser at bisetninga står først med de to hoveddelene i ei setning — subjekt (læreren) og predikat (kom inn). Bisetninger kan begynne med disse underordnende konjunksjonene (bindeorda): da, når, dersom, at. Når bisetninga kommer foran hovedsetninga, setter vi alltid komma. Sistnevnte er et eksempel på det. Her ser vi også at ordet når brukes om noe som kan hende flere ganger, mens ordet da brukes om noe som hendte en bestemt gang. I bruk av å eller og, kommer en langt med å vite at og er et bindeord mellom like ord, deler, mens å er infinitivsmerket i verb (å gå og tale sammen).

Bisetninger som begynner med det relative pronomenet (stedordet) som, kalles relative bisetninger. Som vi ser av sistnevnte, skal det alltid være komma etter slike innskutte relative bisetninger som begynner med som. Komma settes mellom ledd i ei oppregning med bindeordet og mellom de to siste ledda. Ellers settes komma bak og foran tiltaleord, svarord og utropsord. Eks.: Ole, kommer du? Kom hit, Ole! Ja, det forstår jeg. Hei, kom hit! Det skal ikke være komma etter hermetegn når det siterte slutter med et spørsmålstegn eller utropstegn.

En hersker hadde bestemt at en dødsdømt skulle benådes og sendte da denne skriftlige beskjeden til bøddelen: «Heng ham, ikke vent til jeg kommer!» Et lite komma foran istedenfor bak ordet «ikke» fikk motsatt virkning.