Tenk om Putin tok «en Vedum», og fartet by og tundra rundt med «kaffekopp»-taktikk for å roe gemyttene. Det hadde vært koselig det!

Nå meldes det om «opprør fra grasrota» i Russland. Ukrainas vellykkede lyn-offensiv i Kharkiv-regionen, og meldinger om russiske styrker som forlater sine soldater i hals-over-hode tilbaketrekninger, har fått krigstretthet og -kritikk til å piple gjennom overflaten i Putins regime.

19 lokalpolitikere i Moskva og St. Petersburg har undertegnet et opprop der de ber Russlands president Vladimir Putin gå av «av hensyn til den nasjonale sikkerheten», ifølge Moscow Times. St. Petersburg er Putins hjemby, der han startet sin politiske karriere.

«President Putins handlinger er ødeleggende for Russlands fremtid og dens borgere. Vi krever at Vladimir Putin går av som president for Den russiske føderasjonen», står det i oppropet, som ble offentliggjort mandag. I St. Petersburg-bydelen Smolninskij vedtok det lokale bydelsrådet å kreve Putin stilt for riksrett. Kravet er videreformidlet til Statsdumaen, det ene kammeret i den russiske nasjonalforsamlingen, i brevs form.

De mener presidenten har begått forræderi mot fedrelandet, at han er ansvarlig for at unge soldater dør i krigen, for at Russlands økonomi ødelegges, for at NATO utvides og for at Ukraina mottar moderne våpen fra Vesten.

Til og med på rikskringkastede prateprogram på russisk TV kritiseres Putin i beske ordelag – eller, hans rådgivere, som «må ha villedet ham». «Det er absolutt umulig å beseire Ukraina med de ressursene og kolonimetodene som nå brukes», sa ekspolitikeren Boris Nadezhdin under en gjesteopptreden på den regimevennlige kanalen NTV.

Selv ikke en diktator som Vladimir Putin er altså beskyttet mot det fryktede fenomenet «ordføreropprør», slik norske politikere kjenner det i vår lille, sosialdemokratiske og fredelige flekk her i verden. Når «sersjant-korpset» ute i Kommune-Norge slår hælene sammen og marsjerer mot regjeringen, da vet man at det blir hett under føttene på partiledere og regjeringssjefer i Oslo.

Men hva betyr det egentlig dette i vårt, for oss, uutgrunnelige naboland? Hva forteller det, egentlig, om folkeviljen, om hvilken vei vinden blåser, der nede på den russiske grasrota? Om ordførere, og partiledere, synes det er ubehagelig med demonstrasjoner «på gressmatta utenfor Stortinget» her til lands, tenk hvordan det må være for lokalpolitikere i den langt villere, beskere og mer risikofylte varianten i øst.

Se for deg Putin stille opp til «oppvaskmøte» i St. Petersburg med lokale høvdinger, og si til pressen i etterkant at «det var godt å sitte ned og snakke åpent og ærlig», slik statsminister Jonas Gahr Støre gjorde under kommunereform-bataljen i Kristiansand.

Eller at Vladimir tok «en Trygve», og fartet by og tundra rundt med «kaffekopp»-taktikk for å roe gemyttene. Det hadde vært koselig det.

I virkelighetens Russland omkommer kritiske oligarker ved å «falle ut av et sykehusvindu» i Moskva, som Lukoil-topp Ravil Maganov gjorde for to uker siden, fra sjette etasje. Styret i Lukoil gikk i mars ut mot angrepet på Ukraina, hvor de uttrykte sin «ektefølte sympati for alle ofre». Nå er styrelederen død. Han er den åttende frittalende oligarken i rekken, siden Putins krig begynte 24. februar.

Flere av lokalpolitikerne i det nevnte bydelsrådet i St. Petersburg er nå kalt inn til å møte i retten, og rådet står i fare for å bli oppløst. Et av medlemmene i rådet har fått en bot på 47.000 rubler, nærmere 8000 kroner, for å ha «diskreditert myndighetene» ved å be om Putins avgang.

At et «ordføreropprør» i Putins Russland skal komme til å ende som i Norge, er vel det nærmeste man kommer en utopi. Men det er deilig å drømme seg bort, til et Russland med en folkelig selfie-Putin i baris – gjerne på hest – som driver brannslokking i form av folkemøter.

Herregud så heldige vi er – strømkrise inkludert, selv om det er farlig å si det fra vårt prispriviligerte ståsted her nord. Nå er det bare å stålsette seg for det som vil komme fram av hvilke grusomheter som har skjedd i de nå frigjorte delene av Ukraina. Og heie på ukrainerne, med våpenstøtte og det som trengs, gjennom vinteren – og håpe på et «ordføreropprør» av slike proporsjoner at selv ikke Vladimir Putin kan slå det ned.