Viser til lørdagens kommentar i Folkebladet, der redaktør Steinulf Henriksen satte en livsviktig ferdselsåre på kartet, nemlig Gisundbrua. En gang Nord-Europas lengste bru som nå lever ti år på overtid.
Så enig så enig, en skam at 50-årsmarkeringen av bruas eksistens, og minne om bruas forkjempere, Peder Simonsen og Gunnar Gran, ikke blir vektlagt. Begge forkjemperne har for lengst kastet sitt anker, men både Simonsen og Grans minne burde hedres for en årelang kamp for en bruforbindelse som virkelig har satt Senja på kartet.
Senja kommune er Norges største fiskeriklynge, eller på gammelnorsk, landets største fiskerikommune, med en verdiskapning på ti milliarder i året. Ser en bort fra rekefabrikken Stella Polaris i Kårvikhamn så foregår verdiskapningene i sin helhet på Senja. Alle verdiene som skapes på Senja skal og må fraktes med trailere over en sliten bru, som egentlig har tjent sin verneplikt for ti år siden.
Barnebyen i Midt Troms kan bli den eneste byen i Troms fylke som ikke har bompengering, bare dette blir attraktivt for bosetningen
Det er beregnet seks vogntog pr time over brua, vogntog som har en vekt på 50 tonn pr enhet. Da brua var bygd var det sjelden at det var et vogntog som veide mer som 30 tonn som kjørte over brua. I dag så ser vi alle at brua har fått et heng, det vises godt på på kjørebanen og ikke minst på rekkverket. Et vogntog på 50 tonn som kjører over en slik dump er med på å doble sin vekt hver gang vogntoget passerer høydeforskjellene. Alt er avhengig hvilken hastighet vogntoget har. Seks ganger hver time blir denne svakheten i brua belastet med 100 tonn, kan hende mer. Det er tvilsomt at brua var konstruert for slike punktvise belastninger.
Vel går det an å redusere belastningene med å sette ned hastigheten. Men hvilken ansvarlig samferdselsbyråkrat eller politiker vil gå ut å si at fartsgrensen må reduseres fra 50 til 20 km for at brua har fått noen synlige svake punkt?
Det er ingen tvil om at Gisundbrua kan leve i mange år enda, men da må tungtrafikken sluses andre veier. Vi er minst ti år for sent ute med planlegging av alternativ. Steinulf Henriksen etterlyste nye forkjempere for et nytt alternativ til fastlandsforbindelse. Til det vil jeg påstå at sjefredaktøren har glemt en gruppe mennesker fra Gibostad som i en årrekke har pekt på behovet og alternativet med tunnel fra Gibostad og til Bjorelvnes, med videre forbindelse via Sollidalen og til Aspelund.
Selvfølgelig vil dette bli et av de mest kostbare veiprosjektene som noen gang er blitt planlagt i Troms fylke. Men hva er alternativet? Fiskeriklyngen på Senja produserer verdier for ti milliarder hvert eneste år. Med slike verdier utfordrer en ikke skjebnen til en gammel bru som for lengst har tjent sin verneplikt.
Nå må lokale myndigheter, fylkeskommunale og sentrale myndigheter forstå at det må bevilges penger til infrastruktur der verdiene skapes. Det går ikke lenger bare å pøse ut penger der kjøttvekta er størst, eller der daukjøttet blir lagret. Fornebu-prosjektet til flere titalls milliarder, regjeringskvartalet til 40-50 milliarder, milliardoverskridelser på stortingsgarasjen og bygging av sykkelsti til 100.000 kroner pr meter er noe av sløseprosjektene som ikke har annen verdiskapning enn å sy puter under rompa til de som styrer pengesekken.
Vi må få et storting og en regjering som forstår at landet er avhengig av primærnæringen for å skape velstandsvekst. Det er ikke nok med å fylle opp statskassen med penger fra folk som allerede har nådd smertegrensen angående avgifter på strøm og drivstoff.
Vel må vi ta høyde for at en ny forbindelse over eller under Gisundet må delfinansieres med bompenger, men det var også alternativet for å finansiere Gisundbrua. I løpet av få år var brua betalt og vi har i flere tiår passert Gisundet gratis.
En annen positiv ting med en forbindelse mellom Gibostad og Bjorelvnes: Vi trenger ikke tunnel fra Nygård og til Sandvika for å sluse tungtrafikken utenom Finnsnes sentrum. Barnebyen i Midt Troms kan bli den eneste byen i Troms fylke som ikke har bompengering, bare dette blir attraktivt for bosetningen.