Omtrent nå ligger folket hjemme med covid og planlegger sommerferien 2022. Spørsmålet er om vi skal tilbake til gamle reisevaner eller om pandemi-restriksjonene har lært oss nye, kortreiste feriemåter som er verd å holde på.
Noen savner å reise langt med fly. Kjenne intens varme og en fremmed atmosfære. Samtidig har vi erfart fordelene med kortreiste ferier. For å bidra til å løse dilemmaet mens det enda er tid til å både bestille billetter og turutstyr, skal det herved veies for og imot.
Vi bør også reise mindre i fortsettelsen. Feriere med bedre samvittighet
Forskningsgrunnlaget må innskrenkes når feriematerien skal analyseres, derfor snevres fokuset inn mot barnefamilien som enten legger ut i nærnaturen eller bestiller en chartertur til Syd-Europa. Telt eller syden. Blåbær versus «all inklusive».
Reisen. Til nærferien handler det om å pakke riktig og klatre over dørstokken. Telt og myggspray. Plaster og fornuftig tørrfor. Det ligger et stort ansvar på reiselederen til å motivere flokkens utferdstrang siden det selvfølgelig høljeregner på første feriedag.
For charter-familien handler første fartsdump om at flyet er forsinket og budsjettet sprenges allerede på flyplassen der ungene maser om tusenkroners bamsekapser. Når flyet endelig tar av er halvparten av passasjerene dritings. Ikke et optimalt miljø for femåringen som aldri sover på fly.
Senga. Å sove i telt krever kompetanse og overskudd til å preppe leirplassen. Det hjelper lite med et svindyrt liggeunderlag med sirkulasjonssystem på romskipnivå, om du ligger på steiner. Underlaget må ryddes og preppes med mose, samtidig lærer man at den som virkelig ikke sløver bort sumarnatta er den amorøse og lite blyge måsen. Dyret som uttrykker alle sine emosjoner høgmælt og i unødvendig lange setninger. Det er viktigere å legge penger i gode ørepropper enn liggerunderlag, da kan det være fantastisk å sove ute og lite måler seg med å våkne i morgenfrisk skog.
For sydenfolket er lykken å krasjlande i hotellsenga. Komfort er det man har betalt for, nå er det er bare å dra seg. Samtidig er det viktig å se det eksotiske i å dele bad med et imponerende slektstre av kakerlakker. De er ikke farlige, men kommer til å stirre deg i senk hver gang feriemagen tvinger fram det som burde være særdeles private øyeblikk. Dette ufrivillige do-samværet får telt-edderkoppen til å fremstå som et svært sjarmerende selskap i forhold.
Ernæring. Dette punktet svarer sjelden helt til forventingene på noen av destinasjonene. På familiehotellet har man forsøkt imøtekomme kresne heimstøingers nordiske krav, hvilket resulterer i en helt intetsigende frokostloff og hamburger til lunsj, middag og nattmat. Selvfølgelig kan du dra flokken med på en mer spennende matsafari i den lokale landsbyen, men etter å ha gitt opp å presse rå og bare nesten drept blekksprut i far, eller Pelle-kanin-gryte i lillebror ender følget tilbake ved burgerbuffeten.
Ved teltet kokes havregrøten på bål, men før den er serveringsklar består halve kjelen av mose og nedfallslauv. Muligens også lauvmakker, de daler som sprellende engler fra det diffuse oven. Sjokoladen er våt og noen tippet bålkaffen overende. Men om ørreten biter er alt dette glemt. Fjellskjerpet appetitt og ferskgrillet fisk, toppet med utsikt over vannet som vaker i glansen av kveldsrosa himmel, er uslåelig. Den som klarer på dessert spiser blåbær rett fra tua.
Lading. Ferie skal helst ikke bare være strev. På nærturen handler det om å sette pris på de små, korte øyeblikkene mellom tørking av sokker, forflytning og panikken over at mobilene lader ut. Samtidig er lite så rent og friskt som et nakenbad i et stille, iskaldt fjellvann.
Charterfamilien må opp kl. 00.07 for å kapre solsenger, da strandsonen er en sardinboks der norsken, svensken og dansken konkurrerer om territoriet med badehåndklær som angrep og forsvar. Men å bade i varmt hav er destillert terapi, den saken er udiskutabel.
Regnskap. Nærferien er den økonomiske vinneren. Den er også en hit om målet er å bruke tid på å virkelig være sammen med familien og bli bedre kjent med naturen. Samtidig kan tur være hardt arbeid. Siden penger er spart bør strabasene avsluttes med et par netter på et ekte nærhotell. Der er det også ørret på menyen, men nå er poenget å bli servert. I tørre sokker med en seng som venter.
Sydenfolket har ladet energi og varme, men også sprengt budsjettet. Den siste, obligatoriske hamstringen på taxfree skjer på kreditt. For ingen internasjonal flyplass kan passeres uten panisk handling av tokilospakker med lakris og oversukret likør på jålete flasker. Samtidig kjennes det deilig å komme hjem når man har vært langt vekk. Mens i miljøregnskapet vinner nærferien overlegent.
For etter sommeren venter nye rapporter om at et varmere hav sender skreien mot Russland, mens sjøfuglene sulter i hjel. Kloden jublet da pandemien parkerte flyene, vi bør også reise mindre i fortsettelsen. Feriere med bedre samvittighet. Heldigvis er det sånn at sjølplukka blåbær trumfer burgerbuffet. Alltid.