Fylkeskommunen arbeider nå med en regional transportplan for Troms for 2022-2033. I den sammenheng har fylkesrådet bedt sin administrasjon om at det i løpet av 2022 kommer sak med helhetlig gjennomgang av kollektivtilbudet i Senja-regionen. Etter planen skal forslaget til den regionale transportplanen legges fram for fylkestinget i desember 2022.
Dette er et forslag fra formannskapet som nå legges fram for Senja kommunestyre 30. juni: Senja kommunestyre vil med dette gi følgende innspill til fylkeskommunens arbeid med transport- og kollektivtilbudet i Senjaregionen:
Senja kommune ble som kjent etablert fra 1. januar 2020, der fire kommuner ble til én. Sammensmeltinga var basert på nasjonale målsettinger i kommunereformen og fikk sitt uttrykk i en egen intensjonsavtale, blant annet slik:
«En samlet kommune må legge til rette for bosetting i hele kommunen. Kommunesentret må utvikles som administrasjons- og regionsenter, mens tettstedene sikres utviklingsmuligheter ved tilrettelegging i form av gode kommunikasjoner, trygge bo- og oppvekstmiljø og arbeidsplasser. Infrastrukturen må bygges ut for å oppnå best mulig samhandling mellom de nye kommunedelene».
Diskusjonen og dialogen med fylkeskommunen om kollektivtransport har så langt i Senja kommunes historie dreid seg om heilårsferge over Botnhamn-Brensholmen og endringer av hurtigbåtanløp på Tennskjer og Lysnes, førstnevnte som et positivt utviklingstrekk, sistnevnte med uttak av anløp og svikt i samordning med buss. I tillegg har ungdomsrådet vårt nylig uttalt seg overfor fylkeskommunen om skoleskyss og kollektivtilbudet.
Dårlige og lite koordinerte kollektivtilbud forsterker ikke folk sin bolyst
Senja kommune er nå en sammenhengende bo-, arbeids- og servis-/handelsregion. Denne betegnelsen favner også med seg områder innover i Troms, med Målselv og Bardu, og sørover, med Sørreisa og Dyrøy.
Dette er viktige offentlige kommunikasjonsårer ut av og inn til regionen:
* Hurtigbåtene; linje 2 med anløp på Finnsnes, linje 4 med anløp på Tennskjer og Lysnes og linje 6 med anløp i Skrolsvik.
* Regionale bussforbindelser, spesielt rute 100 Tromsø-Narvik med samordning med buss til/fra tog på Fauske. Men også buss fra Harstad til Vesterålen og Lofoten.
* Fly fra/til Bardufoss med flybuss.
* Hurtigrute-/kystrute til/fra Finnsnes.
* Fergene Gryllefjord-Andenes og Botnhamn-Brensholmen
Det interne busstilbudet i Senja kommune har et mønster tilpasset gammel tid og gammel kommunestruktur. Endringer de siste titalls årene har stort sett handlet om bortfall av ruter. På den positive sida er prisene på bussreiser blitt rimelige, og bussene er komfortable og gode. Men utfordringene er nå å gi tilbud som møter behovene til befolkninga. Rutene må følge pendlermønster til arbeid og utdanning, samt gi koordinert transport til de viktige kommunikasjonsårene vi har inn og ut av regionen. Slike endringer vil også være til beste for reiselivet. Det digitale systemet for søking og planlegging av reiser må forbedres og kvalitetssikres.
Særdeles viktig for Senja kommune er det at våre elever i videregående skole skal slippe å bo på internat. Det bør være mulig å etablere gode ruter som ivaretar reise til/fra videregående skoletilbud i Finnfjordbotn og på Gibostad, samtidig som de passer for jobbpendling, reiser til lege- og helsetilbud og annen handel og vandel.
Dessverre er det slik at vi nå i kommunens ytterområder ser at familier flytter fra bygdene og til et sentrumsområde, slik at familiens unge kan bo heime når de går på videregående skole. For noen familiers vedkommende innebærer det at de flytter ut av Senja kommune, noen igjen helt ut av Troms. Dette er ikke et godt utviklingstrekk, verken for Senja kommune eller fylkeskommunen.
Ungdomsrådet i Senja kommune har i sin uttalelse også tatt opp bedring av busstilbudet etter skoletid. Senja kommunestyre oppfordrer fylkeskommunen til å ta dette behovet på alvor. Kommunen vår, med byen Finnsnes som knutepunkt i et viktig omland, har et pulserende liv med stor aktivitet i kultur-, idrett og fritidsfeltet. Busstilbudet må også innrettes mot dette.
Vi besluttere, enten vi er medlemmer av et kommunestyre, fylkesrådet eller fylkestinget, samt våre administrasjoner, er nesten alltid bileiere med førerkort. Det er lett å glømme at mange ikke kan forflytte seg så lett. I tillegg til våre barn og unge, gjelder dette også mange voksne og eldre. I Senja-sammenheng opplever vi at våre nye medborgere i utgangspunktet ikke disponerer bil eller har førerkort. Oppsummert for alle disse, og for oss alle, kan en si at dårlige og lite koordinerte kollektivtilbud ikke forsterker folk sin bolyst.
Alle forvaltningsnivå har nå et ansvar for å følge opp viktige klimapolitiske målsettinger. Å få en større andel av persontransporten over på koordinerte offentlige transporttilbud er et godt tiltak.