Ni av ti barn som ikke kan bo hjemme med sine foreldre, bor i fosterhjem. Vi trenger å forsterke fosterhjemsomsorgen i norske kommuner, for å sikre stabilitet i den offentlige omsorgen av barn som er blitt sviktet. De skal ikke sviktes igjen.
Barn i fosterhjem har svak rettssikkerhet og blir ofte kasteballer i et barnevernsystem som har lite tid til å ha fokus på kvalitet. Over 25 prosent av disse barna utsettes for uplanlagte og ikke-ønskede flyttinger. Det er en ytterligere stor belastning for barnet. Ifølge Oslo Economics sine beregninger påfører en flytting kommuneøkonomien en kostnad på mellom 1,1 og 5,7 millioner kroner.
Barn står i kø, med livene sine på vent... I fosterhjemsundersøkelsen 2022 melder 48 prosent av fosterforeldrene at de er usikre eller ikke vil anbefale andre å bli fosterforeldre. Det er ikke barna som er årsaken til dette. Vi i Norsk Fosterhjemsforening vet at det er mangler i fosterhjemsomsorgens system rundt familien.
Sørg for at barn i fosterhjem ikke blir tapere i neste års kommunebudsjett — anerkjenn den viktige jobben som gjøres både av fosterforeldre og av de ansatte i barneverntjenesten!
Rammene og uforutsigbarheten i oppdraget som fosterhjem oppleves ikke som trygge, beslutninger oppleves ikke til barnas beste samtidig som konflikter med barneverntjenesten og utfordringer i privat økonomi som følge av oppdraget er belastende. Totalsummen av disse ekstrabelastningene gjør at de ikke uten videre kan anbefale andre å bli fosterhjem. Dette er en fallitterklæring for norsk fosterhjemsomsorg slik vi ser det.
Fosterhjemsoppdraget er et komplekst rehabiliterings- og omsorgsoppdrag. Med barnevernreformen er ansvaret for fosterhjemsomsorgen, både oppgaver og økonomi, lagt til deg som kommunepolitiker. Vi i Norsk Fosterhjemsforening får nesten daglig henvendelser fra fortvilte fosterforeldre som melder om at det er kommuneøkonomien som bestemmer tiltak rundt fosterbarnet, og ikke barnets behov.
Et fosterhjem er et komplekst rehabiliterings- og omsorgsoppdrag, der det jobbes med tilknytning og utviklingsstøttende omsorg hver eneste dag. Dette komplekse oppdraget må anerkjennes. Kommunene må gi både fosterforeldre og ansatte i den kommunale barneverntjenesten arbeidsforhold og handlingsrom som gjør det mulig å utøve kvalitet i arbeidet, og skreddersøm rundt hvert enkelt barn. Har din kommune nok fosterhjem og opplever disse forutsigbarhet og gode beslutninger til barnas beste?
Forsterkningstiltak rundt et barn i fosterhjem gir stabilitet og er god samfunnsøkonomi. Skal din kommune lykkes med å ivareta disse barna, så må kommunebudsjettet også ta høyde for dette:
* Følg de statlige anbefalingene, de er kunnskapsbaserte og gir bedre forutsigbarhet
* Sett inn forsterkninger der fosterforeldre melder et behov
* Ha nok midler til skreddersøm rundt hvert barn og fosterfamilie
* Bruk mulighetsrommet og la ettervern bli en siste innspurt til en trygg voksentilværelse.
Hvis din kommune ikke lykkes med å ivareta de mest utsatte barna, som ikke kan bo hjemme med sine foreldre, hva slags verdier styrer du etter som folkevalgt da? Sørg for at barn i fosterhjem ikke blir tapere i neste års kommunebudsjett — anerkjenn den viktige jobben som gjøres både av fosterforeldre og av de ansatte i barneverntjenesten!