«Sataan, ja, love 400 k for haue til Størja, og litt mindre for å røkke baillan av Vedum». Dette skrev en mann fra Nord-Troms i en post på Facebook. Litt før hadde herren også hevdet at han lett skulle skutt Støre i hodet. Og for å krydre posten ytterligere, avsluttet han med, «eg e 100 seriøs». Det tenkte politiet også, og idømte skribenten en bot på 12.000 kroner, en bot vedkommende ikke godtok.

Dermed ender forholdet i retten, og det kan kanskje være greit. Ikke fordi det er rett å skrive noe slik, men for — forhåpentligvis — å få enda en rettskraftig dom som sier at slikt skal man ikke holde på.

Hva den tiltalte vil prosedere med i overnevnte sak vet vi selvsagt ikke, men det er normalt at man skyver ytringsfriheten foran seg i slike saker. Retten til å mene og ytre er sterk, og brukes svært ofte i debatter på sosiale medier. Imidlertid later det til at man glemmer et vesentlig poeng.

Man har rett til å mene og ytre seg, men man har ikke rett til å ytre akkurat hva man mener. Man kan ikke true med lemlestelse og drap, og tenke at det er greit i ytringsfrihetens navn. At man sitter hjemme i stua si og tenker det, er selvsagt ille nok, men å skrive det i all offentlighet er riv, ruskende galt.

Ytringsfrihet handler også om å la være å ytre seg

Det virker som at mange, og da i all hovedsak den noe eldre garde, sliter med å forholde seg til sosiale medier og skriftlig form. Det virker som om enkelte ikke i det hele tatt forstår at det muntlige språket, den verbale tonen, ikke egner seg fra tastatur til skjerm.

Vi har alltid hatt brølere blant oss, de som snakker uten filter og folkeskikk. Slike som roper om at politikere er idioter som burde vært jaga, drept eller kastrert.

Før internett ble disse ofte dempet av det publikummet de fysisk var sammen med for å brøle til. I dag sitter de hjemme, med PC eller telefonen — og skriker. Noen ganger inn ekkokamre, der utsagnene kun forsterkes, men også i mer offentlige rom og grupper.

Dette er ikke ytringsfrihet, det er trolling. Du har rett til å ytre deg, men du har plikt til å oppføre deg. Ytringsfrihet handler også om å la være å ytre seg.

Minileder: Kom juni

17. maiværet var ikke noe å rope hurra for, og ble akkurat slik de siste ukene har vært i nord.

Vi skal ikke ta den om at «vi vet hvor vi bor», men heller slå fast at vi «står han av» her i nord, og tenker optimistisk.

Kom juni, du skjønne milde.