Pandemien og krigen i Ukraina er gode eksempler på at vi har en tendens til å lulle oss inn i tung søvn når verden smiler til oss. Fra skyfri himmel. Det slår aldri feil. Hukommelsen er skjøre saker og evnen til å planlegge for dårligere tider kan være sånn ymse for de fleste av oss, men den nasjonale evnen til å være på tå hev kan utvilsomt skjerpes. Selv om vi har 12.000 milliarder på bok.

Det hjelper lite når hveteåkeren i Ukrania og Europa er krigsskueplass og Putin kan styre energitilførselen til flere kontinenter. La oss ta Forsvaret: Før Russlands annekteringen av Ukraina i 2014 bygde vi ned Forsvaret i nord med resolutt hånd, så raskt som vi overhode var i stand til. En god del av den sivile beredskapen også blir skadelidende når det hangler.

Siden 2015 har tilstedeværelsen igjen blitt viktig i eksempelvis Porsanger, Sør-Varanger og indre Troms, men å bygge opp tar vesentlig lengre tid enn å bruke brekkjern på det som skal fjernes. La oss huske det noen år framover.

Akkurat nå diskuterer politikerne matvaresikkerhet og selvforsyningsgraden i alle fora, mens lokale bondelag diskuterer konsekvensene. De bare venter på at korthuset faller, i tråd med de faretruende advarslene fra Agri analyse. Prisene på gjødsel og andre produksjonsfaktorer er skyhøye – og vi glemmer naturligvis ikke at fiskeressursene utenfor kysten tråles ut i den store verden til bearbeiding. La oss ha respekt for matproduksjon, også det enorme tilskuddet fra havbruk.

La oss ta nye trusler: Vi sliter med å innordne oss både klimaskiftet og trusselen fra Cyberspace som kan jamme ned både mobilsignaler og konke ut kraftressurser. Sårbarhetsutvalget til Kåre Willoch gikk i glemmeboka for flere tiår siden, og vi er ikke overbevist om at det digitale sårbarhetsutvalget følges opp i tilstrekkelig grad. Kanskje vi har glemt det?

Så var det flyktningkrisen, en ny påminnelse om at vi ikke behøver å renske vekk all kompetanse og kontinuitet i det øyeblikket man får et pusterom fra mennesker i nød innenfor eget synsfelt.

Hvis det er en utfordring vi ikke tror forsvinner med det aller første, så er det vårt felles flyktningproblem her på kloden. Litt av poenget er at kommunene også må gjøre mer enn å skaffe husrom.

Folk på flukt har gjerne traumer og andre helsemessige utfordringer, både fysisk og psykisk. Ukraina-krisen viser oss at det kan være klokt å ha kompetansen og beredskapen med seg videre.

Vi mener ikke at kommunene skal ha beredskap for enhver eventualitet, men kanskje man her kan jobbe forebyggende i forhold til vaksiner, utstyr, planer  og opplæring for uventede kriser. Noe sier oss at behovet ikke forsvinner over natta. Heller ikke på dette området.

Minileder: Fies verden

Videoen av cocker spanielen Fie, som ble funnet av eieren Kristin Olsen i en bergsprekk ved Elverumskrysset i Bardu etter fem dager, har gått viralt, som det heter, verden rundt.

Det er nok flere enn eieren som har tatt til tårene av den nesten ubegripelige hendelsen.