Frontene mellom fiskere og myndigheter har hardnet kraftig til de siste månedene. Tonen er blitt vesentlig skarpere — og det tas i bruk et stadig tøffere språk når fiskerne beskriver sin hverdag. De føler seg kort og godt kriminalisert av fiskerimyndighetene, og frykter hverdagen i takt med strengere krav til fangsthåndtering. Sporing er en ting, men feilbedømming av fangster er det som skaper størst frykt.
For her kan en hver ærlig fisker bli kjeltring over natten. Dette bør fiskerimyndighetene ta på alvor. Derfor er tiden nå overmoden for at partene setter seg ned sammen og kommer fram til løsninger som både fiskerne, Fiskeridirektoratet og fiskerimyndighetene for øvrig kan leve med.
Alle er enige i at vi skal ha en god ressurskontroll, men det betyr ikke det samme som en rigid kontroll. Defor er dialog stikkordet — og dermed også en slutt på at man snakker om hverandre, ikke med hverandre.
Flere fiskere føler de blir møtt med øredøvende taushet eller arroganse når de tar opp sine problemstillinger. Slik kan vi ikke ha det — og det er heller ikke myndighetene tjent med.
Vi kan ikke utvikle fiskerinæringen til å bli et skrekk-kabinett der skipper og mannskap må gå rundt å føle seg skyldig
Når vi opplever at konflikten bare øker i styrke kan ankepunktene fra fiskerne derfor ikke lengre overses. Fiskeriministeren utsatte rett nok sporingspålegget noen måneder for den minste flåten, men det løser likevel ikke problemet.
For det er hele det offentlige systemet som er i ferd med å utvikle seg til en klam hånd rundt halsen på fiskeren. Ordskiftet vi har sett i det siste, både i de redaktørstyrte mediene og og på sosiale medier, er ikke behagelig å lese og lytte til.
Vi kan ikke utvikle fiskerinæringen til å bli et skrekk-kabinett der skipper og mannskap må gå rundt å føle seg skyldig — helt til sluttseddel er signert og alle tall stemmer med egne anslag. Vi har derfor full forståelse for opprøret som nå er under oppseiling.
Vi oppfordrer Fiskeridirektøren til fysisk å gå i dialog med partene, sortere ut det som dreper gleden med fiskaryrket — og få på plass et kontrollregime som er spiselig for alle parter.
Minileder: Byfolk og bønder
Fire lag fra Tromsø har trukket seg fra vinterserien i fotball, fordi de synes det er for langt å kjøre til Bardufoss og Senja, der de eneste storhallene i Troms ligger. Det skjer etter at lagene fra Midt-Troms i årevis har kjørt til Tromsø for å spille vinterserie.
Men som alle vet: Det er mye lengre å kjøre tur retur Tromsø til Bardufoss og Senja enn motsatt.