Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) svarte nylig om krisa i eldreomsorgen: «Vi må selv planlegge egen alderdom».

Ja vel. Da melder spørsmålet seg om Arbeiderpartiet har blitt et nytt høyreparti, eller om dette er uttrykk for at sentrale myndigheter har gitt opp å ta tilbake kontrollen over helsesektoren. Akkurat nå er det vanskelig gjette noe annet enn «ja» på begge spørsmål.

Endelig har vi fått et skikkelig fokus på hvor jævlig det for ofte står til i helsevesenet. Etter at samtlige politiske nivåer har overhørt utallige varsler fra helsepersonell, reiv NRK plasteret av såret gjennom å bruke skjult kamera i Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører».

Et kontroversielt grep, men målet helliger midlet når sårbare mennesker blir ofre for politisk vanskjøtsel. Nå må det samtidig bli slutt på lokal og sentral benektning rundt at vi har en alvorlig krise i helsevesenet. Helseministeren får steinhard kritikk, men det skal i redelighetens navn påpekes at dette uføret absolutt ikke bare kan klandres dagens regjering.

Solberg-regjeringen har sittet over flere perioder, og har minst like stort ansvar, det har også noen regjeringsgjenger før det og. For nedleggelsen av spesialiserte sengeplasser, spesielt innen eldreomsorg og psykiatri, har pågått i noen skjebnesvangre tiår. Det samme har dreiningen mot mer hjemmebasert omsorg, som kommunene verken forstår eller evner å følge opp med tilstrekkelige budsjetter. Resultatet er systematisk omsorgssvikt, lovbrudd, livstruende og uverdige forhold i det som skulle vært spesialiserte omsorgstjenester.

Når lønningene i helsesektoren heller ikke følger ansvarsbyrde og prisstigning, står vi igjen med ufaglærte etater fordi fagfolkene rømmer. På toppen av tragedien evner ikke myndighetene å delegere nok penger til sykehusene, med det åpenbare resultatet at forsvarligheten utfordres og pasientrettigheter brytes. Også der.

Nei, helseminister Kjerkol og resten av Ap-gjengen som ble stemt inn i regjering, det er ikke rart dere taper stemmer når dere sysler med Høyre-politikk

Regjeringen vet utmerket godt at det samtidig går ganske på ræva i egne meningsmålinger. Det er kanskje ikke så rart når Arbeiderpartiet driver med høyrepolitikk. For å be folk slutte å regne med velferdsstatens omsorg og heller selv preppe for egen alderdom, er en klokkeblå tanke. Det betyr at de med penger skal betale for private tjenester, og de som ikke har klart å «planlegge» noen millioner på bok, de som for eksempel har kastet vekk livet på å slite seg ut i lavtlønnsyrker i helsesektoren, de kan belage seg på å sakte forgå av dehydrering, liggesår og understimulering.

En rasende og pensjonert skuespiller, Lise Fjellstad, parerte helseministerens uttalelse til VG: «Jeg tenker at det er klokt av meg å samle noen piller slik at jeg kan bestemme selv når jeg ikke vil dette livet lenger.»

Et temmelig radikalt standpunkt, som plutselig virker alt for forståelig. Nå må helseminister Kjerkol spesifisere hvilke andre planleggingstiltak hun egentlig mener. Skal man gå sammen i lokale studiesirkler når man bikker 70 og planlegge å rane en bank? Forsøke å tømme Nasjonalgalleriet for noen uerstattelige kunstskatter, eller fange en laksemilliardær og prøve riste ubetalt skatt ut av lommene hans?

Tenker helseministeren at gamlingene selv må sørge for et privat nettverk av frivillige pleiere som stiller opp døgnet rundt, når selv den bemidlede delen av eldrebølgen blir for surrete til å kunne benytte seg av den senior-kriminelle profitten man har «planlagt» seg fram til? Nylig ble en eldre mann funnet død hjemme. Kjøleskapet var helt tomt, mens han hadde en million i banken. Teorien er at han sultet i hjel. For ikke en gang penger løser alt når evnen til å manøvrere livet på selvstendig vis svikter.

Ina Gravem Johansen Foto: Trond Sandnes

Når man ikke engang er i stand til å be om hjelp, må man bli sett. Men vi lever ikke lenger i generasjonsboliger der barn og barnebarn alltid er i nærheten. Den som skal planlegge et livslangt nettverk av omsorgspersoner i dag, må vel strengt tatt stenge eget avkom inne i permanent husarrest, og håpe at de ikke rømmer den dagen tiden er inne for å dedikere resten av et amputert liv til å passe på mor og far.

Samtlige av disse forslagene innebærer en reell mulighet for at alderdommen må tilbringes i fengsel. Er det den løsningen «Gåten Kjerkol» hinter til? Tvangsomsorg høres ikke forlokkende ut, men vi snakker tross alt om døgnbasert tilsyn, servering av faste måltider, aktiviteter og sykepleier på vakt. Igjen er det påfallende at denne tanken, at det er en individuell rett å velge forpleiningsanstalt også om eneste mulighet er fengsel, det er også en holdning som hører hjemme i Høyre.

Nei, helseminister Kjerkol og resten av Ap-gjengen som ble stemt inn i regjering, det er ikke rart dere taper stemmer når dere sysler med Høyre-politikk. Selv om dere ikke alene kan klandres for usosiale strøm og matvarepriser, neglekt av både helsepersonell og pasienter, så må dere finne fotfeste i egne sko og snart ta noen tydelige grep. Iverksette faglig funderte tiltak som hjelper. Dagens retorikk er en fallitterklæring. Skjerp dere.